Flatanger-firma bak nytt målesystem

Flatanger-firmaet Meox har i samarbeid med Bjørøya utviklet et nytt system for måling av fôrnivå i siloene på fôrflåtene i oppdrettsnæringa. Nyvinningen vekker allerede stor interesse.

Meox AS lanserer nå det nye systemet, etter at det har vært testet ut siden september i fjor. I alt 50 målere er i drift ved ulike lokaliteter.

– Erfaringene våre er svært gode. Systemet fungerer hele tida, og det er lite avvik mellom målt mengde og reell mengde, sier Raymond Johansen, leder av fôringsteamet i Bjørøya AS.

Nyvinningen gjør det mulig for oppdretterne å ha full kontroll med fôrmengde i de ulike siloene. Dataene overføres i sanntid til fôringssentralen i Havbruksparken. Systemet åpner også for at data kan hentes ned av fôrleverandørene, som selv kan sette opp forslag om når nytt fôr skal leveres.

Trådløs overføring av data

Fram til nå har det ikke vært gode og stabile systemer for å holde kontroll med fôrmengden i siloene. Totalmengden som fôres ut blir registrert, men det krever jevnlig kalibrering ved bytte av pellets. Visuell kontroll av siloene – rett og slett ved å løfte på luka og se ned – har vært en vanlig metode for å anslå fôrmengden.

Meox har nå utviklet en måler som benytter ekkolodd-teknologi. Måleren monteres i lukeåpningen i hver silo, og scanner fôrnivået i hver silo. Samme type målere kan også holde kontroll med nivået i ensilasjetankene.

– Vi bruker veletablert sensorteknologi, men det spesielle er teknologien i nettskyen for overføring og visning av data i sanntid, sier daglig leder Odd Ivar Mork i Meox.

Det viktigste for oppdretterne er aldri å gå tom for fôr. Med det nye systemet fra Meox, blir det lettere å holde kontroll med fôrmengden på flåten. Fra venstre: Odd Ivar Mork i Meox og Raymond Johansen i Bjørøya.

Data fra målerne blir overført via nettskyen til Bjørøyas fôringssentral i Havbruksparken i Flatanger. Der kan Raymond Johansen og hans kolleger holde øye med hvor mye fôr som er igjen i de forskjellige siloene på fôrflåtene.

– Fordelen er at vi hele tida vet at det er fôr tilgjengelig, og vi vet hvor stor beholdning vi har. Neste skritt blir å gi fôrleverandørene tilgang, slik at de kan legge det inn i sitt autoordre-system, sier Raymond Johansen.

Det var overgangen til fjernfôring som aktualiserte behovet for å holde kontroll med fôrmengden fra sentralen. Da var det ikke lenger en dedikert fôringsekspert på flåten som kunne holde øye med siloene.

Fôringssjef Raymond Johansen og hans kolleger har etterlyst et slikt målesystem i flere år, og i juni 2017 kom Bjørøya AS til Meox med forespørsel om målesystem. Meox tok utfordringen.

– I august ble selskapene samlokalisert i den nye havbruksparken, som har bidratt til en smidig og effektiv prosess. Havbruksparken gir nærhet til næringen som er helt essensielt for god og effektiv utvikling sier Odd Ivar Mork

Fra før har Meox utviklet oksygenbøyer, som ligger på lokaliteten og måler oksygen, salinitet og vannstrøm. Dette er viktige data for den som skal fôre laksen. Målingene sendes på samme måte som måling av fôrmengde, og kan avleses på samme skjerm i fôringssentralen.

Skretting på befaring

Fôrleverandøren Skretting har allerede vist interesse for det nye systemet. Tre i ledelsen var torsdag i Flatanger, der de fikk orientering om systemet og besøkte fôrflåten på Eldviktaren i Jøssundfjorden.

– Vi ønsker å automatisere for å få bedre kontroll på fôrleveransene. Dette systemet gjør at dataene vil være mer presise, sier IT-sjef Tore Fidje i Skretting.

Selskapet skal nå se om det er mulig å implementere dataene i eget system, slik at bestilling av fôr blir automatisert.

– VI ønsker at oppdretterne skal ha mer tid til fisken, og at de ikke skal bruke lang tid på å beregne hvor mye fôr de trenger neste uke, sier David Knudsen, direktør for forretningsutvikling.

Unngår å gå tom

Raymond Johansen sier at det verste som kan skje, er å kjøre tomt for fôr.

– Har det skjedd?
– Ja, mange ganger, sier han.

Flåten på Eldviktaren har en kapasitet på 640 tonn fôr, andre flåter rommer 300 tonn. Ved full produksjon kan det da være behov for levering to ganger i uka.

Odd Ivar Mork (til høyre) orienterte Skrettings folk om det nye systemet ute på fôringsflåten i Jøssundfjorden. Fra venstre: David Knudsen, Torstein Løvmo og Tore Fidje.

For fôrleverandørene handler det hele tida om å optimalisere logistikken. – Hvis vi vet nøyaktig hva kundene har i siloene, er det lettere å planlegge, sier David Knudsen.

Skretting leverer opptil 12.000 tonn pr uke i høysesongen fra sin fabrikk på Averøy. Mesteparten av råvarer og ferdigvare er lagret på kjøl, på vei til eller fra fabrikken.

– Vi har ikke noe stort lager. Det er store volum som flyttes, og stram logistikk, sier salgssjef Torstein Løvmo.

Meox er åpen for å gi fôrleverandørene tilgang til dataene, og eventuelt integrere dem i egen software. – Vi lager et åpent system som kan snakke med alle, sier Odd Ivar Mork.

Han er sivilingeniør i elektronikk, og har lang fartstid i bransjen. Han har drevet ulike firma siden 1999, og startet Meox i 2015 for å satse på å utvikle utstyr for havbruksnæringa.

Valgte å satse på havbruk

Det var under et friår med familien, om bord i seilbåten «Catara» i Karibia, han begynte å laste ned og lese forskningsrapporter fra Sintef om framtidige behov i havbruksnæringa.

– Da jeg kom heim, jobbet jeg en vinter i AQS for å bli kjent med næringa. Da utviklet jeg en oksygenmåler for dem, og det er videreutvikling av dette produktet som har vært vårt hovedprodukt til nå, sier Mork.

Meox har i dag flere sivilingeniører i staben som jobber med utvikling. Hovedkontoret ligger i Havbruksparken i Storlavika, og Odd Ivar Mork sier at nærheten til andre aktører i næringa er avgjørende for å utvikle gode produkter som målesystemet for fôrsiloene.

– Det nye målesystemet har blitt ferdigstilt veldig raskt takket være samlokalisering i Havbruksparken og samarbeidet med Bjørøya , sier Mork, som har kontor rett over gangen for Bjørøya.

Så langt har alt han og selskapet har utviklet, skjedd etter spørsmål fra havbruksnæringa om å løse konkrete utfordringer. – At selskapet har lyktes, er vel en kombinasjon av tilfeldigheter, masse arbeidstimer og dyktige samarbeidspartnere, sier Odd Ivar Mork.