Gerd (90) hylles for sin livreddende innsats
Mens Gerd Laukøy gjemte flyktninger i huset i Flatanger, lusket Rinnanbanden utenfor. Fredag fikk 90-åringen Regjeringens Krigsminnemedalje i Tønsberg.
– Det er viktig å minnes krigshistorien og de som virkelig gjorde en innsats, sa ordfører Petter Berg (H) ifølge Tønsbergs Blad.
Fredag var han på Nes sykehjem for å hylle Gerd Laukøys innsats for flyktninger under andre verdenskrig.
Gjemte flyktninger mens Rinnanbanden lusket utenfor
Under krigen hadde Laukøy og hennes familie flyktninger boende hjemme hos seg i Flatanger. Her ble de gjemt, og etter hvert ble de fraktet ut i Shetlandsskøytene som til slutt skulle ta dem med over til England.
Mens flyktningene og Gerds familie gjemte seg inne i huset, lusket Rinnanbanden utenfor.
– Da de kom og banket på døren vår, løy jeg til dem og sa at det var svært smittsom sykdom i huset, minnes Laukøy.
Ordføreren lar seg tydelig imponere.
– Vi skal ha stor respekt for det arbeidet du har gjort, sier Berg.
– Hadde ikke vett til å være redd
Flere familiemedlemmer hadde reist fra Molde for å være til stede da Regjeringens Krigsminnemedalje skulle overrekkes Gerd, men det var ordfører Petter Bergs ord som gjorde mest inntrykk. Ordføreren var tidlig ute med rosende ord for Laukøys kampvilje og engasjement.
– Det er vanskelig for oss å sette oss inn i den risikoen dere utsatte dere for, sier ordføreren og nikker mot 90-åringen.
Selv om Laukøy var tydelig rørt av ordførerens rosende ord, svarer hun kjekt at hun ikke tenkte på sin egen innsats på samme måte.
– Selv om jeg tok en risiko, tenkte vi nok ikke over det på samme måten. Jeg var ung og hadde kanskje ikke vett nok til å være redd, sier hun.
Påminnelse til dagens unge
I samtalen om de tøffe minnene fra krigen blir 90-åringen og ordføreren enige om at historier fra krigen er viktige å ta vare på, særlig som en påminnelse til dagens unge.
– Noen ganger når jeg leser får jeg minnene innpå meg. Da husker jeg tilbake til den situasjonen vi var i, forteller Laukøy, og legger til at hun har hatt et godt liv.
– Medmenneskeligheten har vært det viktigste. Selv om man møter folk man er uenig med har alle ting de brenner for. Vi må snakke sammen og prøve å forstå hverandre. Da blir ikke problemene så store, smiler Gerd og nikker vennlig til oppmøtte.
