Tviler på at det går bra som «ufrivillig liten»

En personlig betraktning fra en innflytter om kommunesammenslåing MN+ med utgangspunkt i Trønderavisa 19. mai 2016 samt Høyre og Sps debattinnlegg på Flatangernytt 18. mai.

Jeg har sittet stille og hørt på nei-sidens ulike og uklare argument lenge nok, det er på tide å nyansere bildet litt og presentere et annet syn, mitt.

Noen tall

I Flatanger er vi 38 færre innbyggere nå (1096 personer) enn i 2011, hvordan skal en «ufrivillig liten» kommune kunne stoppe denne trenden når vi ikke har greid det før? I 2015 var det en innflytting til Flatanger på 29 og en utflytting på 44, altså negative tall, mens det ble født 5 barn samme år. I 2014 var det en utpendling på 173 og innpendling på 78 personer (sikkert noe høyere innpendling i dag). Og hva med alle som er registrert som innbyggere i Flatanger, men som bor andre steder grunnet utdanning og neppe kommer tilbake hit på lenge?

Infrastruktur, kommuneøkonomi og demokrati

Ordføreren sier til Trønderavisa at, sitat «vi mangler veger, broer, mobildekning, bredbånd for å kunne være en effektiv ny kommune». Det samme gjelder vel om vi står alene!! Trenger vi ikke bedre tilbud innen disse områdene når vi står alene? Merkelig betraktning! De nevnte områdene vil neppe få prioritet hvis vi svarer nei til en ny kommune, vi vil få enda mindre handlingsrom og påvirkningskraft fremover. I nye Trøndelag på nær 450.000 innbyggere, vil Flatanger representere ca 0,23%, da blir det enda vanskeligere å bli hørt og prioritert når midler til bl.a. samferdsel og kommunikasjon fordeles.

Hva er det motstanderne inkl. ordfører har sett som ikke rådmann, næringslivet og ja-folket har fått med seg? Jo mindre vi blir som kommune, jo mer av tjenesteproduksjonen må driftes av andre og muligheten for påvirkning blir dårligere, hvor blir det da av demokratiet? Samkommunen forsvinner om få år, hvem skal vi kjøpe tjenester av i fremtid og til hvilken pris? Demokratiet er også truet av inhabilitet som det påpekes i rapporten, likeså er mangel på kompetanse, nyrekruttering og kapasitet en trussel.

Næringsliv og hverdagsregion

Sitat fra Trønderavisa: «Mens halvparten av ordførerne sier nei, roper store deler av næringslivet i Fosnes, Høylandet, Overhalla, Namsos, Namdalseid og Flatanger et rungende ja til sammenslåing.»

Verden er i endring og endring blir det også i Flatanger, uansett ja eller nei. Vi har et næringsliv som går godt, men dette endrer ikke statistikken når det gjelder innbyggertall. Og næringslivet er smalt og sårbart, jfr. Nessets utallige konkurser. Grovt sett har vi havbruksnæring, noe byggevirksomhet og reiseliv, disse næringene er stedbundne. Går noe galt innen en av disse områdene får det store konsekvenser for vår lille kommune.  En større enhet åpner for et tryggere og bredere arbeidsmarked og vekstpotensialet for næringslivet blir større. Motstanderne sprer frykt om at arbeidsplasser blir flyttet, det er vanskelig å flytte havbruksnæringa til Namsos.

Folk pendler inn og ut av kommunen og «hverdagsregionen» strekker seg ut over kommunegrensene, folk må ut av kommunen for å handle alt utenom matvarer og byggevarer, for å få spesialhelsetjenester, for å jobbe etc. Vi er ikke SÅ avsides, vi er ikke Finnmarka!

Om å fly

Sit. fra innlegg fra Høyre og Sp på Flatangernytt 18. mai hvor man sammenligner kommunesammenslåing med å fly: «Finnes det tvil om det går an å lande på en flyplass, så lander han ikke, da venter han til det faktisk går an å lande. Det samme kan overføres til spørsmålet om sammenslåing: Er man i tvil, så finnes det ikke tvil, da sier man nei til denne storstilte sentraliseringsreformen.» Det er større tvil om at det går bra å være «ufrivillig liten».

Sammenligningen har ingen relevans i denne debatten etter min mening. Jeg har forstått det slik at vi svarer ja eller nei på om vi skal gå sammen i en ny kommune eller stå «ufrivillig alene», ikke ja eller nei til sentralisering. Høyre- og Sp-flyet går høyst sannsynlig tom for bensin mens piloten venter på «gode landingsforhold», og da nødlander det med oss flatangringer om bord. Alle premisser er lagt uten at vi har noen påvirkning og styring.

Fremtidsønsker

Jeg forventer meg nye strategier, impulser og tiltak både innen næringsutvikling, kommunikasjon (bredbånd og mobildekning), bolyst, stedsutvikling, innovasjon, merkevarebygging og samhandling uansett utfall. Sjansene er dog større for at noen av mine forventninger blir innfridd i nye MN+ enn i «Flatanger alene». Savner at det ikke er mer fokus på muligheter, nytenkning og samhandling, men heller defensivt på problemer, begrensninger og sementert tankegang. Husk mottoet «ÅPEN OG AKTIV»!

Identitet er knyttet til sted og folk, ikke kommunegrenser! Jeg er byåsing og vil alltid være det, selv om kommunen heter Trondheim. For øvrig bor jeg på verdens vakreste sted, på Strøm, her tenker vi «NO BORDERS»!
Ønsker alle et godt valg!

Berit Hestnes