Skeptisk til kommunesammenslåing

Det er stor skepsis blant flere Flatanger-politikerne til å slå seg sammen med Namsos og de andre Midtre Namdals-kommunene. Men noen ønsker sammenslåing.

Det kom fram da kommunestyret torsdag behandlet intensjonsavtalen som de seks kommunene har utarbeidet i fellesskap.

Debatten kom fort til å dreie seg om ja eller nei til sammenslåing, etter at Øivind Strøm (Sp) utfordret de andre representantene til å tone flagg.

– Avtalen er så god som den kunne ha blitt, og det er gjort et stort arbeid. Men jeg syns vinklinga i media er blitt sånn at folk kan tro at alle vil gå inn for avtalen, sa Strøm.

Tjenester viktigst

Varaordfører Ingunn Eikeseth Torgersen (Ap) innrømmet at hun hadde vært i tvil, men at hun nå hadde landet på ja til en ny storkommune.

– Det viktigste for meg, er at innbyggerne i Flatanger i dag er fornøyde med de tjenestene kommunen leverer. Men jeg tror det blir tøft fram i tid. Det kreves høy kompetanse, og vi får utfordringer med rekruttering, sa Torgersen.

Hun mente kommunen ble sårbar og lite rustet til å møte framtidas utfordringer ved å stå alene.

Ordførere Olav Jørgen Bjørkås (Sp) oppfordret innledningsvis kommunestyret til å si noe om hvordan det vil forholde seg til den rådgivende folkeavstemninga, spesielt med tanke på oppmøteprosenten.

Ingunn Eikeseth Torgersen at hun i utgangspunktet var imot folkeavstemning. Men når det nå blir, mente hun det måtte settes krav om minimum 60 prosent oppmøte for at resultatet skulle tas hensyn til.

Skeptisk

Arne Skorstad (H) var med i forhandlingsutvalget som utformet intensjonsavtalen, og hadde ingen problemer med å godkjenne avtalen.

– Jeg synes vi fra Flatanger gjorde en rimelig god jobb. Men jeg var hele tida skeptisk, og det ble jeg også på slutten. Det som står på papiret er fint, men i hvor stor grad vil avtalen bli oppfylt? spurte Skorstad.

Med et kommunestyre på 57 representanter, kan det bli interessant å se hvor mange det blir fra Flatanger. Antallet er bare låst for en periode, påpekte han.

Etter oppslagene i media om avtalen, var han redd folk i Flatanger hadde fått inntrykk av at han og resten av forhandlingsutvalget var begeistret for avtalen.

– Jeg er skeptisk, sa Skorstad, som mente at Flatanger kan fortsette som egen kommune.

– Flatanger er spesiell. Vi ligger langt unna andre og tilhører ikke en hverdagsregion. Kommunalministeren har sagt at vi er en ufrivillig liten kommune, og dette blir det tatt hensyn til. Det gir meg håp om at vi godt kan stå alene, sa Skorstad.

Han tvilte på at Flatanger hadde vært der vi er i dag, om vi hadde blitt en del av Namsos under forrige kommunesammenslåing.

– Et næringsliv som blomstrer og folk som ønsker å bygge hus, gir meg inspirasjon til at vi fortsatt skal ha styringa. Det viktigste er å ha kontroll på samfunnsutviklinga, sa Arne Skorstad.

Lars Haagensen (Frp) mente også at Flatanger kan klare seg alene, men da er det viktig at kommunen er framtidsretta og drives på en effektiv måte, samtidig som den leverer gode tjenester.

– Utfordringa blir å engasjere politikere i en storkommune. Jeg kan ikke bruke mer tid enn jeg gjør i dag. Hvis vi må dra til Namsos på kommunestyremøter og utvalgsmøter, vil det kunne utelukke at folk fra det private næringsliv tar på seg verv, mente Haagensen.

Han ville følge resultatet av en rådgivende folkeavstemning, uansett oppslutning.

Skeptisk til hele reformen

Reidar Lindseth (V) kunngjorde at han var sterkt skeptisk til hele kommunereformen, og hvordan den er drevet fram.

– Forarbeidet til reformen er altfor dårlig. Forrige gang reiste utvalget rundt, besøkte kommunene og snakket med folk om hva som kunne være fornuftige grenser. Nå er alt kastet utover, og kommuner kan forhandle med hvem de vil, sa Lindseth.

Han var også kritisk til tempoet, og påpekte at kommunalminister Jan Tore Sanner vil ha alt avgjort før stortingsvalget, fordi regjeringen ikke tør gå til valg uten å ha avsluttet reformen.

Kommunene skulle få nye oppgaver, men det skjedde ikke, ifølge Lindseth. – Det eneste som er foreslått, er at ordføreren skal få vigselsrett!

Ett av regjeringens mål med kommunereformen, er effektivisering. Reidar Lindseth mente at Norge ikke kan rasjonaliseres uten å flytte folk.

– Da vet vi hvem som må flytte. Det er ikke trondhjemmerne. Sverige gjorde det samme for 40 år siden, og vi vet hvordan det gikk. Danmark hadde en stor kommunereform for 15 år siden. Der ble alt dyrere og folk flytta, sa Lindseth.

Han mente at kommunestyret godt kan si at det er skeptisk, og han oppfordret politikerne til å stå opp på folkemøtet mandag 25. april og si hva de mener.

– Blir vi med nå, er det ingen vei tilbake. Men vi kan bli med senere, sa Lindseth.

Ikke forberedt

Nils Myren (Ap) hadde forberedt seg på å ta stilling til intensjonsavtalen, og reagerte på at dette ble en debatt for eller imot kommunesammenslåing.

– Det er stor vilje i Stortinget til å gjøre noe. Bare Senterpartiet er imot. Jeg ser mange argumenter for og imot, men vi må se dette i et langt perspektiv, og det taler for at vi må samarbeide og inngå bindende avtaler.

– Jeg heller mot en storkommune, men resultatet av en folkeavstemning med stort oppmøte, vil veie tungt, sa Myren.

Otto Sandnes (SV) var i likhet med Myren ikke forberedt på en diskusjon for eller mot sammenslåing. Han hadde vært i tvil lenge, men han syntes intensjonsavtalen var så god at han var blitt positiv til å gå inn i en storkommune.

– Vi klarer aldri å få det resultatet som vi har oppnådd i intensjonsavtalen, om vi kommer med lua i handa om 15-20 år og vil være med, sa Sandnes.

Siste møte før folkeavstemning

Ordfører Olav Jørgen Bjørkås mente det var riktig å ta denne debatten nå, siden dette var siste møte før folkeavstemninga.

– Det er viktig at innbyggerne får et signal om hva vi mener, sa Bjørkås, og fikk støtte fra Arne Skorstad.

– Dette er siste mulighet til å sende ut et budskap, og jeg tror folk som har stemt oss inn til å ta avgjørelser for Flatanger, ønsker et signal om hva vi mener, sa Skorstad.

Øivind Strøm mente det beste for Flatanger er å stå alene. Avstanden gjør at Flatanger ikke er en naturlig del av en hverdagsregion, og regjeringen har åpnet for at slike kommuner kan stå alene. Han påpekte også at MN+ vil bli en voldsomt stor kommune, med store kulturforskjeller og interessemotsetninger mellom hav og elv.

– Vi har muligheter i framtida. Det kan komme et havbruksfond, næringslivet går utrolig bra, og vi i Flatanger er best til å legge til rette for utviklinga, sa Strøm.

Best med storkommune

Birgit Fossvik (V) sa hun hadde tenkt, lest og veid for og imot i mange år. I dag klarer vi oss selv, men hun var mer i tvil på lengre sikt.

– Jeg er helt sikker på at vi er best på Flatanger, og at vi vil jobbe for det geografiske Flatanger. Det er vanskelig å gi et signal og stå for senere. I dag ville jeg stemt for å være med i en større kommune, men jeg vil høre på innspill og hva som blir sagt, sa Fossvik.

Øivind Strøm luftet tanken om en prøveavstemning for eller imot kommunesammenslåing, for å kunne tilføye et punkt i vedtaket. Men etter debatten fant han at signalene var så vidt tvetydige at det ikke ville ha noen hensikt.

Innstillinga fra formannskapet ble deretter enstemmig vedtatt. Der heter det at Flatanger kommune godkjenner intensjonsavtalen, og at den legges fram som ett av to alternativ i folkeavstemninga 23. mai. Det andre alternativet er å bestå som egen kommune.