Lykkelig «ufrivillig liten»

DEBATT: Hvorfor være stor når man er lykkelig som ”ufrivillig liten”? Det er kommunestyregruppene i Høyre og Senterpartiet som stiller spørsmålet i dette leserinnlegget.

Regjeringens kommunereformprosjekt nærmer seg oppløpssia. Kommunene har frist fram til 1. juli med å bestemme seg for hvem de skal slå seg sammen med, eller om de ikke ønsker å slå seg sammen men fortsette som selvstendige kommuner.

For kommunene i det tenkte kommunesamarbeidet MN+ bestående av Namsos, Namdalseid, Flatanger, Fosnes, Overhalla og Høylandet skal det gjennomføres folkeavstemming 23. mai hvor folket skal få si sin mening om ny storkommune eller ikke.

I den forbindelse synes kommunestyregruppa i Flatanger Senterparti og Flatanger Høyre det er på sin plass å klargjøre sitt syn på hvordan vi mener Flatangersamfunnet vil utvikle seg best i framtida.

Noen sentrale spørsmål vi stiller oss er:

• Vil en storkommune yte oss bedre tjenester enn det vi får i dag? Hvordan blir skolene bedre om kommunen blir større?
• Hvordan blir hjemmehjelptjenestene bedre i en stor kommune enn i en liten? Styrkes lokaldemokratiet av at det blir større avstander mellom de som stemmer og de som bestemmer?
• Klarer vi å beholde smådriftsfordelene som Flatanger har bl.a. i nærings- og utviklingspolitikken der det samarbeides tett på tvers av fagområder og publikum trenger kun å åpne EN dør, og få ETT svar?

Vi mener at svaret er nei. Et eksempel på dette kan være håndteringen av brannkatastrofen på Sørnessethalvøya i 2014, både den akutte fasen og gjenoppbyggingsfasen. Her fikk man bevis for hvor mye lokalkunnskap, tverretatlig samarbeid og det å ha en organisasjon som kan omstille seg raskt og omprioritere oppgaver kan bety. Det resulterte i en håndtering av situasjonen som har blitt lagt merke til på nasjonalt plan, og et gjenoppbygget samfunn på rekordtid.

Er det slik at befolkningen i store kommuner er mer fornøyd med de kommunale tjenester enn innbyggere i små kommuner? Ifølge Kommunal rapport sitt årlige kommunebarometer så vil svaret også på dette være nei. Kommunereformen er først og fremst en storstilt sentraliseringsreform der de store folkerike kommunene skal få mer på bekostning av de mindre kommunene.

I det nye inntektssystemet ligger det en betydelig overføring av penger fra distriktskommuner til store bykommuner. Dersom dette blir gjennomført vil det overføres mange titalls millioner fra distriktskommunene og til storbykommunene som Trondheim og Oslo m.fl.

Slik beregningene foreligger pr. i dag kommer faktisk Flatanger ut med en betydelig pluss som følge av at vi betegnes som ”ufrivillig liten”. Det vil si at Flatanger oppfattes ikke som en naturlig del av et felles bo- og arbeidsmarked i Midtre Namdal på grunn av geografien og lange avstander.

Selv sentraliseringsivrige stortings-, og regjeringsmedlemmer ser altså noen ankepunkter imot at Flatanger skal slå seg sammen med andre til en større kommune.

Vi vil likevel fremheve at det gode samarbeidet som har blitt bygget både i Midtre-Namdal spesielt, og i hele Namdalen generelt, må videreføres og videreutvikles. Vi er alle avhengige av hverandre, og så lenge vi klarer å samle oss om de virkelige store spørsmålene skal man ikke se bort ifra at 6 ordførere i dagens kommuner vil ha minst like stor gjennomslagskraft som en ordfører i en sammenslått kommune.

Så blir vi møtt med at det er å gå baklengs inn i framtida å kjempe for Flatanger som fortsatt egen kommune. Dette er retorikk vi kan kjenne igjen blant annet fra EU-kampen i 1994, men dette omkvedet har totalt stilnet etterpå.

I dagens Norge er det 26 kommuner som har mindre enn 1000 innbyggere, alle disse har minst en skole, en barnehage, et gamlehjem og en nærbutikk. I årenes løp finnes det en rekke eksempler på små kommuner som mer eller mindre frivillig er slått sammen med andre, og som har blitt glemte utkanter. De skulle få synergieffekter av å være sammen med byen, men historia viser at sentrum vokser og utkanten svekkes.

Kommunestyregruppa til Senterpartiet og Høyre i Flatanger er samstemmige på at dette er en reform hvor en har mistet ut av synet det som skal være sluttproduktet til innbyggerne, de kommunale tjenestene og et levende lokaldemokrati med lokalt engasjement og lokale politikere som kjenner den kommunen de faktisk er valgt til å styre.

Lokalkunnskap og nærhet til politikere og ansatte gir store smådriftsfordeler i den daglige drift. Dette er ofte avgjørende faktorer både til hverdags og i håndtering av kriser og beredskap. Reformen er preget av hastverk og trusler om tvang, og dette bringer sjelden fram de beste løsninger for framtida.

En kommuneentusiast som har versert mye i media og rundt omkring på folkemøter i vinter og vår er flykaptein Per Gunnar Steensvåg. Han er lidenskapelig opptatt av kommuner og lokalsamfunn, og har sammenlignet det å skulle slå sammen en liten kommune til en storkommune med det å faktisk lande et fly: Finnes det tvil om det går an å lande på en flyplass, så lander han ikke, da venter han til det faktisk går an å lande. Det samme kan overføres til spørsmålet om sammenslåing: Er man i tvil, så finnes det ikke tvil, da sier man nei til denne storstilte sentraliseringsreformen.

Vi tror at flatangeringen er den som er best egnet til å utvikle og bygge Flatanger for framtida.

Godt valg.

Kommunestyregruppa i Flatanger Senterparti
Kommunestyregruppa i Flatanger Høyre