Lang dags marsj mot kveld
Hvert år stiller Flatanger musikkforening opp og sørger for musikk 17. mai. Her er bildeglimt fra dagen – slik den artet seg for korpset.
Etter 28 års fravær fra korps, lot undertegnede seg i fjor høst innskrive på nytt i korpsbevegelses manntall. Dermed ble det å stå opp klokka 05.30, trekke i uniform og hente fram instrumentet på 17. mai.
Hva er vel 17. mai uten korpsmusikk? En fast stamme av musikere holder liv i Flatanger musikkforening. På 17. mai blir besetninga styrket, ikke minst med flere trommeslagere.
Med drill på plass, var det i år 37 unge og voksne som sørget for musikk på nasjonaldagen.
Slik var dagen for korpset:
06.30: Avgang med buss fra Lauvsnes
07.00: Revelje på Vik, først i boligfeltet, deretter ved butikken.
07.50: Stopp på Stamnesbrua for oppstilling og revelje.
08.00: Revelje på Bakkan, deretter i buss til veteranen Bertran Høstland, fortsatt aktiv musiker i sitt 80. år, men som i år ikke er med og marsjerer. Korpset marsjerer derfra til pleie- og omsorgstunet, der det serveres frokost. Her møter også drilljentene opp, som skal være med resten av dagen.
10.00: Bussen har tatt korpset over fjellet på delvis snødekte veier, til Jøssund, hvor folketoget går fra grendehuset til Øra. Haglskura kommer når toget er tilbake ved huset og Kongesangen og Nasjonalsangen spilles inne. 17.mai-komiteen serverer mat, kaffe og kaker.
12.30: Neste stopp er Vik, men før avmarsj rekker korpset innom Framheim for middag. Tradisjonen tro serveres bollesuppe. Deretter buss til kirka, og spilling etter tale ved minnesmerket over fiskere og sjøfolk som omkom på havet, før oppstilling og borgertog til butikken og Framheim.
14.00: Borgertoget starter fra Lauvsnes skole, og korpset er på plass. Ruta går til pleie- og omsorgstunget, og deretter til samfunnshuset. Dagen avsluttes med Kongesangen og Ja vi elsker, før det blir kaffe og kaker i huset.
Etter 5 kilometer og 8 timer med marsjering og spilling, er både lepper og føtter klare for sofaen. For en korpsmusiker er det ikke noe bedre enn å slenge føttene høyt etter en lang 17. mai – vel vitende om at mange nok satte pris på dagens innsats.
