Hjørdis runder 100
Hjørdis Havstein kan nesten ikke tro det selv. Men onsdag fyller hun 100 år, og dagen skal feires med åpent hus på Nordgaardstua ved Flatanger pleie- og omsorgstun.
‘- Det er ikke til å tro, sier jubilanten selv, som absolutt ikke synes det er noe å skrive i avisa om.
Hjørdis har aldri likt å stikke seg fram, og skjønner ikke at det skal være nødvendig med bilde og intervju nå. Men hun lar seg motvillig overtale.
Sprek og frisk
Helt fram til hun ble 96 år, greide hun seg alene i huset på Bakkan på Lauvsnes. Hun var sprek som få, og stelte i hagen og holdt det fint rundt seg.

Fire generasjoner Havstein samlet hos Hjørdis noen dager før 100-årsdagen. Oldebarnet Pernille Alexandra (7 mnd) barnebarna Espen og Beate, og til høyre sønnen Inge.
Hjørdis er opprinnelig fra Sandsund på Vestvågøy i Lofoten. Hun var tøff også som unge. Skoleveien fra heimen i Sandsund ved Mortsund, tok ei time å gå – og den gikk langs sjøen og gjennom ei steinur.
– Jeg var ganske redd om morgenen, når det var mørkt, forteller Hjørdis.
En morgen var været så dårlig at faren nektet henne å gå på skolen. Men hun lurte seg ut i gangen, tok på seg frakken og la i vei. Faren sendte broren av sted for å stanse henne. Da han kom over skaret, så han henne langt foran på veien. Han ga opp, snudde og gikk heim.
– Jeg kom meg på skolen den dagen også. Det skulle mye til før jeg skulket skolen, sier Hjørdis.
Under krigen bodde hun i Oslo, der hun var hushjelp hos en familie og senere jobbet hun på et buntmakeri.
Kjærligheten trakk sørover
Etter krigen var hun kokke under lofotfisket. Da traff hun en staut fisker fra Flatanger, Ivar Havstein, og dermed ble det flytting til Flatanger i 1949.
De bodde først på Odden, før de bygde sitt eget hus på Bakkan. Der fikk de tre barn, og med åra ble det åtte barnebarn og ti oldebarnet. Det tiende oldebarnet, Pernille Alexandra, er bare sju måneder gammel.
Hjørdis sier det ble en overgang fra Lofoten til Flatanger, men hun har hatt det bra hele tida – og har ikke noe å klage på.

– Jeg har hatt det bra, jeg har ikke noe å klage på, sier Hjørdis Havstein, som onsdag kan feire sin 100-årsdag.
Hun jobbet i mange år, helt til hun ble pensjonist, på kjøkkenet på pleie- og omsorgstunet. Mannen Ivar døde i 1994.
Ingen oppskrift
– Men hva er oppskrifta for å bli 100 år?
– Den oppskrifta har i alle fall ikke jeg fått, sier Hjørdis og ler. Men hun har ikke røkt, ikke drukket, men holdt seg i god form og vært frisk helt fram til de siste par åra.
Nå er hørselen og husken er blitt litt dårligere enn før, og hun er avhengig av rullator etter at hun brakk lårhalsen før jul. Men utenom det er formen og helsa fortsatt bra.
Onsdag er det klart for feiring. Da kommer familien på besøk, og alle som har lyst til å være med og feire 100-årsjubilanten i Nordgaardstua, er velkommen fra klokka 16 og utover.
Da står det nok også et telegram fra Kongen på bordet. – Det var nå det siste jeg hadde ventet, sier Hjørdis Havstein, som egentlig hadde tenkt at bursdagen skulle gå stille for seg. Sånn blir det nok ikke…



