Gjennombrudd for rensing av utslipp fra settefiskanlegg

For første gang er det funnet en god løsning for rensing av avløpsvann fra settefiskanlegg. Pilotanlegget ved Flatanger Settefisk AS har vakt stor interesse i næringa.

Det nye anlegget kan også få betydning for mulighetene for å drive fiskeoppdrett i landbaserte anlegg med resirkulering av vannet.

– Et gjennombrudd, fastslår seniorrådgiver Arne Hjalmar Knap i Sterner Biotek AS, som har utviklet det nye renseanlegget i samarbeid med Flatanger Settefisk.

Første i Norge

Anlegget er det første i sitt slag i Norge.

Fram til nå har det ifølge driftsleder Morten Strøm i Flatanger Settefisk ikke vært mulig å oppfylle myndighetenes utslippskrav til settefiskanlegg. Ingen anlegg har maktet å hente ut tilstrekkelig tørrstoff fra avløpsvannet, som inneholder svært små partikler av fôrrester og ekskrement fra fisk.

– Vi sender nå avløpsvann med 1 prosent tørrstoff inn i renseanlegget, og får tørket det ned til 95-98 prosent tørrstoff, sier Morten Strøm.

Strenge utslippskrav

Da Flatanger Settefisk i 2010 fikk utvidet sin konsesjon fra 2,5 til 7,5 millioner smolt, ble anlegget pålagt strengere rensekrav.

– Disse kravene har vi ikke klart å etterleve. Ingen i næringa har klart det, fordi det rett og slett ikke har vært gode nok metoder, sier prosjektleder Arne Skorstad i Flatanger Settefisk.

Flere firma har jobbet for å finne en god løsning, uten å lykkes.

– Vi har hatt problemer med å bli trodd på at det ikke finnes et system for å klare rensekravene, og vi har hatt Fylkesmannens miljøvernavdeling på nakken. Vi har brukt fire år på å dra rundt og se på anlegg som ikke har fungert, sier Strøm og Skorstad.

Tilfeldig møte

Det var tilfeldigheter som førte Flatanger Settefisk og Sterner Biotex sammen. Ansatte fra de to selskapene møttes i en annen sammenheng for noen år siden, da de kom inn på problemet rundt rensing. Sterner Biotek hadde en ide som de ønsket å utvikle videre sammen med et settefiskanlegg, og dermed var samarbeidet i gang.

– Det har vært en spennende reise. Det siste året har gått fort, og for tre måneder siden ble anlegget tatt i bruk. Nå fungerer det svært bra, sier Arne Skorstad.

– Vi snakker om komplisert prosessteknikk, og jeg syns det er bra av oss å ha lyktes, sier han.

Arne Hjalmar Knap og Robert Eliassen fra Sterner Biotek er minst like fornøyde som Flatanger Settefisk over å ha lyktes med prosjektet.

– Dette har vært sabla spennende. Det er gøy å finne løsninger som fungerer bra, sier Knap, som har doktorgrad i biokjemiteknikk. Selv om han er pensjonist, har han fortsatt å jobbe med å utvikle nye prosjekter.

Han ser på pilotanlegget som et gjennombrudd, og for selskapet har det åpnet seg et nytt marked.

– Vi ønsker å satse. Vi blir nok ikke alene, men nå ligger vi et hestehode foran, sier han.

Teknologien kan også brukes ved landbasert oppdrettsanlegg med resirkulering. Skal slike anlegg få konsesjon, må utslippsvannet renses.

– Vi har investert mye penger i utvikling, sier Knap. For Flatanger Settefisk innebærer anlegget en investering på mellom 5 og 8 millioner kroner, og flere ansatte har vært involvert i utviklingen.

– Det har vært en lærerik prosess, og det er artig å holde på med nye ting, sier driftsoperatør Sindre Strøm. Sammen med Freddy Aakervik har han hatt ansvaret for å drifte anlegget.

– Det er komplisert prosessteknikk, sier Arne Skorstad, som påpeker at det er viktig å ha folk som kjenner anlegget godt og kan å drifte det.

Kjent teknologi

Hemmeligheten bak det nye renseanlegget, er at slammet sendes gjennom flere forskjellige prosesser som sammen makter å hente ut en mye større andel av tørrstoffet enn i tidligere anlegg.

– Teknologien er kjent, men det er måten den er satt sammen på, som er ny, sier prosjektleder Robert Eliassen hos Sterner Biotek.

Avløpsvannet fra settefiskanlegget inneholder bare 1 prosent tørrstoff. Utfordringa har vært å klare å hente ut disse ørsmå partiklene.

I det nye anlegget pumpes avløpsvannet først inn i en fortykker, der slammet blir sedimentert. Slammet går videre til en lagertank. Derfra går slammet til en flokkulator, hvor det tilsettes polymer slik at partiklene binder seg sammen.

Etter at slammet går igjennom en avvannerpresse, øker tørrstoffandelen til over 30 prosent. Videre går slammet til en båndtørke der slammet går på belter. Tørr luft blåses gjennom slammet for å ta ut ytterligere fuktighet.

Det tørre slammet går videre og lagres i storsekker, og er et gjødselprodukt som kan selges til landbruket.

– Slammet har over 5 prosent nitrogen og over 2 prosent fosfor. Vi ser for oss at det kan brukes som gjødsel på eng i Flatanger, og mange har vist interesse, sier Arne Skorstad.

Med en produksjon på om lag 7,5 millioner smolt årlig, vil det bli 80-100 tonn tørket gjødsel for salg.

Problemer med utslipp

Morten Strøm er glad for å ha lyktes med å løse utslippsproblemet. Han erkjenner at det har vært problem med fettslipp i fôret, og det har vært noen henvendelser om utslipp fra folk som har båt i småbåthavna utenfor settefiskanlegget.

– Det er ingen ønskelig situasjon. Vi ønsker å være en bidragsyter i lokalsamfunnet, sier Strøm.

– Hvorfor har dere ikke lyktes før?
– Vi har slitt med å få opp tørrstoffprosenten, slik at tørking kan starte. Nå har vi klart å oppnå 30 prosent tørrstoff før slammet går til tørking, og derfor har vi lyktes, sier han.

Stor interesse i næringa

Før jul arrangerte Sterner Biotek AS et seminar på Lauvsnes med 25 deltakere.

– Det er svært stor interesse for dette i næringa. Andre settefiskanlegg som ønsker å utvide konsesjonen, vil få strengere krav til rensing, sier Morten Strøm.

Etter tre måneders drift, virker anlegget stabilt og resultatene etter måling av avløpsvann til sjøen er gode. – Vi er nå godt innenfor kravene, sier Strøm.