De er Flatangers første flyktninger

Søndag 20. september i fjor satt Fatima og dattera Nadia (10) med vann til livet i en overfylt gummibåt mellom Tyrkia og Hellas. Onsdag kunne de starte et nytt liv – som Flatangers første bosatte flyktninger.

‘- Alle i Flatanger er veldig snille, og jeg er veldig glad. Vi er blitt godt tatt imot. Det gjør meg optimistisk, sier Fatima Feitaroni.

Flatangernytt møter mor og datter i deres nye hjem på Lauvsneshaugen. Her har de utsikt til sjøen, slik de også hadde i Ålesund der de bodde 10 måneder i mottak før de kom til Flatanger.

Snakker godt norsk

Nadia startet på skolen i Ålesund og har lært seg godt norsk. Fatima har også begynt å lære norsk, og vil gjerne lære mer – fort.

– Jeg ønsker å lære meg norsk, og få meg en jobb, sier hun.

Nadia har allerede vært på besøk på Lauvsnes skole. Mandag er første skoledag i femte klasse.

– Gleder du deg?
– Ja! sier hun og smiler som ei sol.

Seks flyktninger i høst

Fatima og Nadia er de første flykningene som blir bosatt i Flatanger, etter at kommunestyret svarte ja på anmodningen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å bosette flyktninger som har fått oppholdstillatelse.

Tirsdag og onsdag kommer de to neste flyktningene som er bosatt i Flatanger, to menn på 30 og 34 år fra Syria. Torsdag kommer en mor med sin fem år gamle sønn.

– Til våren regner vi med å ta imot ti nye. Planen er å bosette til samme 20 flyktninger i løpet av 2016 og 2017, sier integreringskoordinator Somia E. Tøndel.

Mandag 5. desember er det velkomsttreff i regi av Flatanger Røde Kors på Frivilligsentralen, og da er alle velkommen til å bli kjent med de nye innbyggerne.

Store kontraster

Kontrasten mellom bomberegnet i Syria og fredelige Flatanger, er enorm. Mens snøfillene henger i lufta utenfor stuevinduet, forteller Fatima og Nadia om flukten.

Familien bodde sammen i hovedstaden Damaskus, en by med seks millioner innbyggere. Foruten mor Fatima og Nadja, består den av ektemann og far Mamdoh, og Anoar (12) og Aiman (18). De er igjen i Syria, fordi familien ikke hadde råd til å sende alle ut på den lange reisen til Europa.

– Før krigen, var vi en veldig glad familie, sier Fatima.

– Jeg klarte ikke å sove på grunn av krigen. Vi bodde i kjelleren det meste av tiden. Skolene og universitetet ble bombet, sier Nadia.

Hun forteller at en gutt på skolen hennes, mistet begge beina.

Fatima har jobbet i 15 år som lærer i arabisk, både i barnehage og på alle trinn i skolen. Mamdoh er professor i geografi ved universitetet, mens Aiman studerer til lege.

– Mamma eide fire leiligheter, men alt er borte, sier Nadia.

Fatima og Nadia reiste først til Libanon med buss. Deretter til Tyrkia med ferge. Så gjensto den vanskeligste delen er reisen: Å komme seg over til Hellas.

Dramatisk flukt

– Vi ble tatt av politiet i Tyrkia tre ganger. For det er ikke lov å dra over med båt til Hellas. Vi gjemte oss på fjellet, og sov i skogen på kartong. Vi hadde ikke mat og drikke, forteller Nadia og Fatima.

Til slutt kom de seg med i en båt. De forteller at den oppblåsbare gummibåten var beregnet for 30 personer, men 45 ble stuet om bord.

– Hvordan var overfarten?
– Det regnet, og båten ble ødelagt tre ganger midt ute på sjøen. Vi satt i vann til midjen, for bølgene slo over og inn i båten da den ble ødelagt, forteller de to.

Nadia sier det var veldig kaldt. – Mamma la en jakke over hodet mitt så jeg ikke skulle se at hun ble redd, forteller 10-åringen.

– Det var en veldig vanskelig reise, sier Fatima.

– Vi trodde vi skulle dø da båten ble ødelagt og det kom vann inn i den, sier hun.

Men båten holdt og de kom seg til land i Hellas. De visste at de ikke kunne bli der, og dro videre til Serbia, Makedonia og Kroatia med tog, deretter til Ungarn og Østerrike. Så til Tyskland og Sverige, før de ankom Norge med buss. 1. oktober i fjor.

– Hvorfor ville dere til Norge?
– Jeg har en bror her, som bor i Ålesund. Han har ennå ikke fått opphold, sier Fatima.

Ønsker familiegjenforening

Den store drømmen er nå å få resten av familien til Norge. De lever under svært vanskelige forhold i Syria, og Fatima og Nadia har jevnlig kontakt med dem.

De har ikke strøm mer enn en halvtime hver dag, og det finnes ikke gass eller olje. Med minus fem grader i Damaskus nå, blir det svært kaldt i leiligheten de leier.

– Jeg håper de kan komme til Norge snart, sier Fatima.

Men først må hun skaffe nesten 12.000 kroner, for norske myndigheter krever at det betales et gebyr på 5.900 per person over 18 år før det kan søkes om familiegjenforening.

– Når jeg har pengene, kan jeg søke, sier Fatima.

Nadia og Fatima er svært glade for å få være i Norge, faktisk så glade at Nadia i Ålesund satte seg ned og skrev et brev til kong Harald.

– Jeg skrev et brev til Kongen og takket for at vi fikk komme hit, sier Nadia.