Aksjonærer taper stort på konkursen
En rekke småaksjonærer taper store penger når Nesset Sjømat AS nå har begjært seg konkurs. Aksjekapitalen på 4 millioner kroner er tapt, og Nesset har en gjeld på 15 millioner kroner.
Ordfører Olav Jørgen Bjørkås sier det er synd at arbeidet med å skape ny aktivitet på Nesset ikke lyktes.
Men dagen etter at konkursen ble kjent, tenker han spesielt på alle aksjonærene som nå taper sparepengene sine.
- LES MER: Nesset Sjømat konkurs
– Det er trasig at aksjonærene lider store tap. De har vist samfunnsengasjement, og arbeidet ufortrødent gjennom et langt liv for å få Nesset til å gå rundt og være en pulserende bedrift i Flatanger-samfunnet, sier Bjørkås.
Betalingsstopp i september
Stein Aage Sørvig
Bostyrer, advokat Stein Aage Sørvig, hadde i går et møte med styreleder i Nesset Sjømat for å bli orientert om selskapet og begrunnelsen for at styret valgte å gå til skifteretten og begjære oppbud.
– Nesset Sjømat innførte betalingsstopp allerede i september i fjor, og varslet samtidig alle kreditorer om situasjonen. De siste ansatte ble permittert 1. november, sier Stein Aage Sørvig til Flatangernytt.
Han sier at styret har forsøkt å få til nye eierkonstellasjoner og tilførsel av kapital, uten å lykkes.
– Selskapet har gått tom for kapital, sier Sørvig.
De foreløpige tall viser at selskapet har til sammen om lag 15 millioner kroner i gjeld, fordelt på 9 millioner i langsiktig og 6 millioner i kortsiktig gjeld, opplyser bostyreren.
Alt pantsatt
Innovasjon Norge og Grong Sparebank er de største kreditorene. Det er generalpant, noe som betyr at både bygninger og alt av utstyr og inventar er pantsatt. Innovasjon Norge har førsteprioritet, mens Grong har andreprioritet, ifølge Sørvig.
Aksjonærene må trolig se langt etter pengene de har skutt inn i form av aksjekapital, til sammen 4 millioner kroner. Blant aksjonærene er flere enkeltpersoner i Flatanger og noen selskap. I tillegg har kommunen en mindre aksjepost.
Flatanger kommune ga høsten 2014 også et lån til Nesset Sjømat på 1 million kroner, et krav som vil stille bak i køen når når verdiene i boet skal fordeles.
Bostyreren opplyser at Nesset Sjømat hadde 5,2 millioner i underskudd i 2014, og ligger an til et stort underskudd i 2015. I 2013 hadde bedriften et overskudd på 1,2 millioner.
Fram til skiftesamlinga 9. mai, skal bostyreren skaffe seg oversikt over verdiene i boet og vurdere om disse eventuelt skal overføres til panthaverne. Krav mot selskapet, både fordringer og lønnskrav, må meldes inn til bostyrer.
Det er opplyst at selskapet hadde 22 ansatte som kan ha lønnskrav mot bedriften. Disse kravene blir sendt videre til lønnsgarantifondet.
Det er uklart hva som skjer med bygningene på Nesset. Innovasjon Norge har førsteprioritetspant.
Stort fiskemottak
Hva som skjer videre med anlegget på Nesset, er høyst uklart. Ingen har så langt signalisert at de ønsker å ta over og starte opp igjen.
– Det er ikke sikkert det er mange i markedet som ønsker å overta. Nesset Sjømat er det største fiskemottaket i vårt område. Mottakene i Vikna er mindre. Anlegget utgjør således en betydelig del av kapasiteten på slaktning og innfrysing av villfisk, og er viktig for Namdalen, sier Stein Aage Sørvig.
Han har inntrykk av at det ikke er mangel på arbeidskapasitet, men at det delvis har vært problemer med tilgangen på råstoff, og dermed for lav kapitaltilgang.
Ny æra for torskeoppdrett?
Ordfører Olav Jørgen Bjørkås er enig, og sier det er flere faktorer som har slått negativt ut for Nesset Sjømat. Satsinga på Codfarmers og oppdrettstorsk slo feil da Codfarmers avviklet, og det er lagt ned mye arbeid i å finne nye bein å stå på.
Ordfører Olav Jørgen Bjørkås sier det er dobbelt synd at Nesset måtte kaste kortene nå, som det igjen kan bli torskeoppdrett.
– Særlig med tanke på det store arbeidet som er lagt ned, er det synd det gikk slik, sier Bjørkås.
Han mener at selskapet hadde mange interessante planer, som videreforedling og omsetning av torsk og andre arter. Men det må til mye risikovillig kapital for å lykkes.
– Spesielt synd er det at selskapet må kaste kortene nå som det igjen kan komme oppdrettstorsk på markedet, sier Bjørkås.
Etter at Codfarmers innstilte, har det omtrent ikke vært drevet oppdrett av torsk i Norge. Men Namdal Settefisk har sagt de vil satse på torskeoppdrett, og har opprettet datterselskapet Namdal Torsk.
Da kan det igjen bli behov for slaktekapasitet, siden torsk kan ikke slaktes på samme slakteri som laks.
