Stor interesse for kommunens framtid

Samfunnshuset var fullsatt da Flatanger kommune tirsdag kveld inviterte til folkemøte om kommunereformen. Om bare vel ett år skal kommunestyret fatte sitt vedtak.

‘- Det er kjempemessig, ja helt fantastisk at så mange møter opp, sier fylkesmann Inge Ryan til Flatangernytt.

Over 130 flatangringer og folk fra nabokommunene tok turen til Lauvsnes og det første informasjonsmøtet om kommunereformen.

Tiden er knapp, for innen 30. juni neste år skal kommunestyret vedta hvilket alternativ Flatanger velger.

– Kommunalministeren har sagt at han er opptatt av befolkningens syn, og at det betyr mye, sier Inge Ryan.

Etter at kommunestyrene har gjort sine vedtak, skal Fylkesmannen sende sin anbefaling til regjeringen. Der det er tvist, vil Stortinget ha siste ordet. De nye kommunene skal være operative senest 1. januar 2020.

Fire alternativer

Ennå er det tidlig i prosessen, og folkemøtet tirsdag var derfor lagt opp som et informasjonsmøte med gruppearbeid. På nyåret blir det et nytt folkemøte, og da vil de ulike alternativene være mer klare.

Status nå er at kommunestyret har vedtatt å utrede fire alternativer:

• Fortsette som egen kommune, eventuelt med grensejusteringer mot Osen (Sætervik) og Namdalseid (Tøtdal og Statland).
• Søke samarbeid med Namdalseid og Osen om en ny Nordfosen-kommune.
• Søke samarbeid mot Steinkjer.
• Søke samarbeid mot Namsos.

Kommunestyret må også avgjøre om det skal holdes folkeavstemning eller ikke, men da bør det stå mellom bare to alternativer, påpekte ordfører Olav Jørgen Bjørkås.

Større og mer robuste kommuner

Inge Ryan trakk trådene til tidligere kommunereformer, i 1837 da vi fikk formannskapslovene, i 1871 da Flatanger ble egen kommune, og på 1960-tallet da Skei-komiteen la grunnlaget for en storstilt reform som endte med omtrent de 450 kommunene vi har i dag.

I juni i fjor vedtok Stortinget at den ønsker en ny kommunereform. Målet er  større og mer robuste kommuner.

– Fylkesmannens ansvar er å se til at alle kommuner setter i gang arbeidet med å finne ut hva som er best for sin kommune. Vi skal ikke bestemme noe, men passe på at jobben blir gjort, sa Ryan, som var fornøyd med Flatangers innsats.

Han redegjorde for hvorfor regjeringen ønsker en kommunereform:

1. Den ønsker større kommuner fordi den mener at noen kommuner i dag ikke klarer å gi gode nok tjenester. Regjeringen ønsker mindre interkommunalt samarbeid, og at kommunen skal ta over slike tjenester selv.
2. Regjeringen ønsker kommuner med mer vekstkraft, og som kan få til mer utvikling og flere arbeidsplasser.
3. Den ønsker mer samordna planlegging.
4. Den ønsker mer demokrati, ved at flere oppgaver skal overføres fra Fylkesmann, fylkeskommune og statlige myndigheter.

Inge Ryan innrømmet at han hadde et litt delt syn på siste punktet. For med færre og større kommuner, blir det også færre som får være med på demokratiet.

– Norge er verdensmester i demokrati.  Vi er trent opp i demokrati. Vi velger folk og vi vedtar ting. Vi ser hvordan det går i land som ikke har demokrati, sa Ryan.

Ingen innbygger-grense

Ekspertgruppa som utredet kommunereformen, mente at ingen kommuner skal ha færre enn 15.000 innbyggere. Kommunalminister Jan Tore Sanner var raskt ute og avviste en slik grense.

– Sanner sier at vi må ha skreddersøm. Norge er så forskjellig, sier Ryan.

Nå skal innbyggerne ha en skikkelig gjennomgang og finne ut hva de mener er best for sin kommune. Og regjeringen har sagt den vil lytte til de vedtak kommunestyrene gjør, påpekte fylkesmannen.

– Innbyggerne må tenke på hva som er best 30-40 år fram i tid, sa Ryan, som også kom inn på Flatangers spesielle kommunegrenser.

– Grensene ble lagt i den tida det var båttrafikk, og de er ikke funksjonelle i dag. Flatanger er absolutt en kommune hvor grensejustering er aktuelt, sa Inge Ryan.

Hva er best for Flatanger?

Ordfører Olav Jørgen Bjørkås og rådmann Rune Strøm redegjorde for hvor langt kommunen har kommet i arbeidet med kommunereformen.

– Vårt hovedfokus er å ta vare på Flatanger-samfunnet. Målsettinga med arbeidet er å finne ut hvilke alternativer som bidrar til å fremme bosetting og næringsutvikling i Flatanger, sa Bjørkås.

Ei arbeidsgruppe har begynt å se på fordeler og ulemper ved å bli med i en større kommune.

– Hovedkonklusjonen så langt, er at tjenesteyting og myndighetsutøvelse kan styrkes, mens lokal samfunnsutvikling og lokaldemokrati kan bli svekket, sa Rune Strøm.

Begge påpekte at hvis alternativet Flatanger, Osen og Namdalseid skal være liv laga, må det komme en ny vei, helst en ny kyststamvei fra Ørland til Utvorda.

Framover skal det nå jobbes med å utrede de fire alternativene, og finne ut hvilke som er aktuelle å gå videre med. Naboalternativet skal utredes videre. Det skal sendes en henvendelse til Steinkjer. Alternativet med hele Midtre og Indre Namdal må opp i kommunestyret, og Namsos og Midtre Namdal må også utredes.

– Opinion foretar nå en undersøkelse blant innbyggerne i Flatanger. Det er viktig at folk tar seg tid til å svare slik at vi får vite hvilke holdninger innbyggerne har til disse spørsmålene, sier Bjørkås.

Frykter for lokaldemokratiet

I debatten var flere bekymret for lokaldemokratiet.

– Jeg er redd avstanden mellom meningmann og beslutningstakerne blir mye større. Hvordan skal større kommuner verne om nærdemokratiet? spurte Torbjørn Lindseth.

Reidar Lindseth sa at norske kommuner har vært en suksess uten like siden kommunereformen på 1960-tallet. Han forsto ikke at det skulle bli mer demokrati om kommunene tok tilbake oppgaver som i dag ligger i interkommunale selskap.

– Grunnlaget for egne kommuner, var at de skulle ha kontroll over eget areal. Når avstandene blir for store, er jeg redd det ikke blir gode beslutninger, sa Lindseth.

Gode tilbud

Under gruppearbeidet skulle folk svare på hvilke kvaliteter Flatanger-samfunnet bør ha for at det skal være attraktivt i framtida.

Blant svarene var blant annet god privat tjenesteyting og service, godt og variert næringsliv, basistjenester, gode digitale og fysiske kommunikasjoner, som bredbånd og vei. Det ble også påpekt at ting må være forutsigbart, at Flatanger gjennom å være attraktivt som turiststed, også er attraktivt som bosted. Det å beholde ungdom og ha et variert kulturliv ble også trukket fram.

Det andre spørsmålet gjaldt hva folk er mest redde for å miste i en ny kommune. Der svarte gruppene blant annet lokaldemokrati og innflytelse,  smådriftsfordeler, fagmiljø, nærhet til offentlige tjenester og identiteten som flatangring.

Fylkesmann Inge Ryan hadde følgende oppfordring til slutt: – Dere må tenke igjennom hva som er best for Flatanger, sa Ryan.