Flatanger sier ja til flyktninger

Flatanger kommunestyre sa torsdag ja til å bosette 16 flyktninger i 2016 og 12 flyktninger i 2017. Bare Fremskrittspartiets to representanter stemte imot.

Lars Haagensen (Frp) fremmet et forslag om å si nei nå, og i stedet ta opp saken på nytt i 2019 etter at den økonomiske situasjonen er evaluert.

– Jeg er ikke mot å ta imot dem. Men vi er nødt til å ha en god økonomi i kommunen først, sa Haagensen.

Han mente at det var en økonomisk risiko knyttet til å ta på seg et slikt ansvar. Kommunen kan være heldig med flyktningene, slik at de ikke koster kommunen noe.

– Men kommer det folk med spesielle behov, kan det være med og velte hele kommuneøkonomien, sa Haagensen.

Han foreslo også at dersom kommunen finner det økonomisk forsvarlig å ta imot flyktninger, skal det arbeides en plan for bosetting og integrering, hvor det også er krav om aktivitet.

– Fantastiske muligheter

Rådmann Rune Strøm sa innledningsvis at det ligger fantastiske muligheter i det å bosette flyktninger. Det gir muligheter for økt sysselsetting og nye innbyggere, som kommunen har behov for.

– De første årene får vi høyest integreringstilskudd. Er vi dyktige og får til en god integrering, ligger det svært store muligheter, sa Strøm, som medga at det ville bli krevende, ikke minst på boligsida.

Nasjonal dugnad

Varaordfører Ingunn Eikeseth Torgersen (Ap) anså dette som en positiv sak for kommunen, og som del i en nasjonal dugnad. Hun så at det kan være skremmende for en liten kommune å ta imot nye innbyggere fra andre land, men hun var likevel positiv.

– Vi har et stort behov for økt bosetting, og trenger flere barnefamilier og unger. Vi som kommunens øverste organ, har et ansvar for å framsnakke og gjøre dette til noe positivt, sa hun.

Uansett hvem som kommer flyttende, kan de ha utfordringer, enten de er nordmenn eller flyktninger, påpekte hun.

– Folk er folk, sa Torgersen, som mente det var viktig å samarbeide med frivillige og bruke andre kommuners erfaring, og sørge for at flyktningene blir boende og blir fullverdige flatangringer.

Kan vise lederskap

Turid Kjendlie (SV) var enig med Torgeresen, og sa at her har kommunestyret sjansen til å vise lederskap. Dette er en sak som ikke bare angår Flatanger, men hele Norge og hele verden.

– Hvem skal være i stand til å ta imot dem, om ikke vi? Vi bor i verdens beste land, og er en liten kommune med et godt oppvekstmiljø. Om vi vil, er jeg helt sikker på at vi får det til, sa Kjendlie.

Hun var glad konklusjonen i kommunens utredning var positiv, og viser at kommunen er i stand til å klare dette. Kjendlie påpekte også at det er sjelden kommunen får så mye penger for å ta imot noen, og at regnskapet kan gå i økonomisk pluss.

SV-representanten fremmet et tilleggsforslag, der det heter at kommunen vil ta imot ytterligere 10 flyktninger både i 2018 og 2019. I formannskapets innstilling het det at kommunen ikke vil ta stilling til dette spørsmålet, før man ser hvordan man lykkes med bosetting og integrering i 2016 og 2017.

Øivind Strøm (Sp) støttet formannskapets innstilling. Han hadde vært skeptisk, men mente at den ekstraordinære flyktningesituasjonen gjør det helt naturlig at også Flatanger tar sin del av jobben med av dugnaden.

– Vi har en visjon om å være aktiv og åpen, og vi må ta denne sjansen, sa Strøm.

Arne Skorstad (H) sa han hadde vært skeptisk til bosetting av flyktninger lenge. Han var usikker på resultatet på sikt, av det vi ser i Europa.

– Det som skjer, det skjer, og Flatanger kan ikke melde seg ut. Den jobben må vi ta. Men det må være legitimt å ha noen «men», sa han.

Han kunne tenkt seg å bruke mer penger på de beboerne som i dag bor i Flatanger, men det er det ikke anledning til på grunn av økonomi, påpekte han. Han mente også at Flatanger ikke hadde gjort noen god jobb med å integrere de mange utenlandske arbeidsfolk som har kommet til kommunen.

Ønsker barnefamilier

I innstillinga fra rådmann og formannskap heter det at kommunen ønsker primært å ta imot barnefamilier med småbarn. Rådmann Rune Strøm sa at kommunen ikke kan bestemme dette. De fleste som blir bosatt, er enslige, voksne menn.

Men for Flatanger er det vanskelig å ta imot familier med barn som skal starte på videregående, ettersom de da må bo på hybel. Dette momentet er spilt inn til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), som vil ta hensyn til dette.

I en så liten kommune som Flatanger, vil det også bli bosatt folk av samme etnisitet og språk, slik at for eksempel tolking blir enklere.

Under avstemningen fikk innstillinga fra formannskapet 13 stemmer, mens to stemmer (Frp) ble avgitt for Lars Haagensens forslag.

Turid Kjendlies forslag om å ta imot flyktninger også i 2018 og 2019, fikk bare SVs to stemmer og falt.

Det endelige vedtaket ble dermed:

• Flatanger kommune svarer ja på henvendelsen fra IMDI om å bosette 14 flyktninger i 2016 og 12 flyktninger i 2017. Flatanger kommune ønsker primært å ta imot barnefamilier med småbarn.
• Grunnet behov for etablering av boliger kan ikke første bosetting skje før sent 2016.
• Spørsmålet om å ta i mot 10 flyktninger både i 2018 og 2019 ønsker kommunen å komme tilbake til når en ser hvordan en lykkes med bosetting og integrering i 2016 og 2017.
• Flatanger kommune stiller til disposisjon tilstrekkelig antall boliger for formålet, inkl. evt. avtale med det private utleiemarkedet. Rådmannen får fullmakt til å inngå avtaler med private, samt etablering av boliger (kjøp/bygging) i tråd med budsjettet for 2016. Etablering av boliger skal skje på/ved kommunesenteret Lauvsnes.
• De økonomiske konsekvensene av mottak av flyktninger innarbeides i budsjettet og økonomiplan gjennom en budsjettjustering vår 2016.