Zanzibar jubilerer med blueshelg

Zanzibar Inn markerer i helga sitt 25-årsjubileum med blues to dager til ende. Få i bransjen har holdt på så lenge som familien Aakervik, men det har vært 25 år med mye arbeid, mye artig – men også tunge stunder.

– Det har vært arbeidsomt, men artig. Det er ikke fort gjort når vi starter i fjæra og skal bygge oss opp, og begynne å tjene penger, sier Pål Aakervik.

Han har i alle år vært daglig leder, og eier Zanzibar Inn AS sammen med broren Tor Aakervik. I tillegg er neste generasjon, Camilla Aakervik, forlengst involvert i drifta.

– Egentlig er det godt gjort at vi har klart å holde på så lenge. Når vi ser rundt oss i samme bransje, har det vært konkurser og eierskifter. Men at vi har klart oss, skyldes jo at Pål nærmest har bodd her, sier Tor Aakervik.

Bluesweekend

Zanzibar hadde sin 25-årsdag i desember, men jubileet markeres til helga. Da blir det bluesweekend, med Reidar Larsen, Jolly Jumper & Big Moe med The Jimbo Jambo Band – og britiske Diz Watson. Flatangerbandet Steve Cooling skal også i aksjon.

– Vi har tradisjon for bluesarrangement, og har hatt blueskveld fem år på rad. Men i år utvider vi til to kvelder, fredag og lørdag. I tillegg blir det konsert på dagen lørdag, slik at de yngre også kan få høre musikerne, sier Camilla Aakervik.

Tungt år

For familien Aakervik har det siste året vært tungt, etter at Påls kone og Camillas mor, Sissel, døde av kreft i juni.

– Det har vært et krevende år. Det har ikke vært enkelt, sier Pål.

Han og Camilla forteller at Sissel fikk vite at hun hadde kreft lørdag for fem år siden, da Zanzibar feiret 20-årsjubileum – med Reidar Larsen på scenen.  Men hun sa ingen ting til de andre før på søndag.

– Reidar Larsen kom i ens ærend for å spille i kirka under begravelsen. Det ble sterkt, sier Pål, som delte lidenskapen for blues med Sissel.

Han tror derfor det blir sterkt å møte Reidar Larsen igjen og høre ham spille i helga.
– Det blir fint, flott – og vondt samtidig, sier han.

Zanzibar holdt åpent i den vanskelige tida, og kokkene Roy Hjalmar Einvik og Håvard Hansen trådte til. Pål var tilbake etter en kort pause, men syntes det var tøft å starte på igjen i det som var hans og Sissels felles arbeidsplass i alle år.

– Vi er veldig takknemlig for all støtte og mange gode ord fra folk som har kommet innom eller ringt oss fra mange steder siden i sommer. Til og med en god venn av oss fra Latvia, ringte oss forrige uke, sier Pål og Camilla.

Tøff start for Zanzibar

Familien Aakervik var pionerer i reiselivssatsinga i Flatanger. Da de startet i 1988, var det få som hadde tro på reiseliv.

– Vi snakket om at vi skulle jobbe knallhardt i fem år, og så skulle det gå bedre. Men etter fem år, slet vi med å få endene til å møtes. Bare det å betale forsikringspremien var et slit, sier Tor Aakervik.

Han er styreleder i selskapet, og har alltid hatt jobb i Nordsjøen ved siden av. Men Pål sluttet i Nordsjøen for å starte Zanzibar sammen med Sissel, og han sier det har vært vanvittig mye arbeid å komme dit de er nå.

– Vi tok det pø om pø. Etter at vi kom skikkelig i gang, har vi nesten ikke lånt penger. Det har reddet oss. Vi har heller aldri tatt ut overskudd før de siste åra, sier Tor.

Vendepunktet kom etter at de fikk opp motellbygget i 1992 og bryggerekka i 1996. Da ble det volum på utleiedelen, og dermed ble det mulig å tjene penger. Investeringen i båter og egen småbåthavn, var også viktig for å få kunder og inntjening.

– Vi har mange faste kunder, og booker selv. Vi har også kontakter i Tyskland, Tsjekkia og Russland som booker for oss, sier Pål. 

Fordel med restaurant

Det finnes mange turistanlegg langs kysten, men svært få har egen restaurant. – Der har vi en fordel, selv om restauranten også volder oss litt problemer. Der må vi ha folk i arbeid, og det er svært sesongbetont, sier Tor.

– Men for bygda er det jo en kjempefordel. Senest under brannen bodde det mange journalister fra hele Norge her, og de sa at kommunen måtte være glad det fantes en slik plass, sier Pål.

– Hva er dere mest fornøyd med å ha fått til i disse 25 årene?
– At vi fikk til dette med turismen. Der var vi pionerer. Vi kunne ikke ha levd bare av restauranten. Vi måtte få hit turister, sier Pål.

– Og hva har vært vanskeligst?
– I mai 2001 mistet vi to tsjekkiske gjester. De var ute for å fiske storsei, og så blåste det opp og ble et skikkelig uvær, sier Tor.

Denne ulykken gikk hardt inn på driverne, og er en av grunnene til at de ikke driver utleie om vinteren. Sesongen avsluttes alltid 1. oktober – før høststormene setter inn.

Planer framover

Tidligere har Tor og Pål vurdert å selge hele anlegget, men de har ingen konkrete planer om det nå. Men begge ser at det snart kommer et generasjonsskifte, og at det da må tas noen valg. Camilla er innstilt på å fortsette.

– Blir det du som skal feire 50-årsjubileum om nye 25 år?
– Jeg har ikke tenkt så langt, men vi har planer framover. Vi må forsøke å bite oss fast, sier Camilla.