«Velskrevet, innholdsrik og god biografi»

John Stamnes har levert en velskrevet, innholdsrik og god biografi om Bernhof Ribsskog fra Flatanger, skriver høgskolelektor Guri Bitnes Wiik i denne bokanmeldelsen.

I 2013 var det 60 år siden skoleinspektør i Oslo Bernhof Ribsskog gikk av med pensjon, og 50 år siden han døde. I den anledning har John H. Stamnes publisert en biografi om reformpedagogen og skoleforskeren.

I dag huskes kanskje Ribsskog best for sitt bidrag til Normalplanen av 1939, og hans bestrebelser for å gjøre at pedagogikkfaget ble lidende under det han kalte ”planløshet, slump og famling med stadige mistak og kraftspill”.

Biografien er kronologisk oppbygd i og med at den starter med oppveksten på en avsides og vegløs plass i Flatanger via lærerskole på Levanger, lærerjobb i Flatanger og Harstad til han i 1907 ble han ansatt ved Lademoen folkeskole i Trondheim. Da hadde han bestemt seg for at han ville videre, tok artium, examen philosophicum, samt hovedfag innen astronomi ved siden av jobb. Gjennom publikasjoner i Trondheimsperioden ble han stadig tydeligere på hva han mente skulle være fokus i skolen. Han tok da bl.a. til orde for å gjøre lærerutdanningen bedre.

Les mer: – En byggmester i norsk skole

I 1919 ble han ansatt som skoleinspektør i Skien. Kort tid etter ankomst i Skien planla og gjennomførte Ribsskog en rekke studier innen hukommelsesfeltet som han skulle få bruk for i flere viktige sammenhenger, bl.a. til dr. graden som han tok i 1931.

Mens han var i Skien fikk han midler gjennom Nansenfondet til å foreta eksperimentelle studier innen eksperimentell forskning, noe som kom til å bli hans tilnærming til pedagogikkfaget. Hans første eksperimentelle studie ”Film som undervisningsmiddel” kom i 1921. Studien ”Bidrag til evneprøver i snekkerfaget” ble utført i perioden 1925- 1926.

For å bøte på manglene i lærerutdanningen startet han i 1920 Skiens lærerkurer, der et viktig mål var å holde lærerne faglig oppdaterte på nye ting i tiden.

Ribsskog ble medlem av Arbeiderpartiet i 1908, og engasjerte seg i politisk arbeid, både i by og fylkesstyre i Skiensperioden. I 1926 var han aktiv i å få til forhandlinger mellom det Socialdemokratiske fylkesparti, og ”Tranmælpartiet”, de som hadde brutt med Komintern og ikke gått inn i kommunistpartiet.

 I 1929 ble Ribsskog ansatt som skoleinspektør i Oslo, hvor møte med sentrale personer og det progressive miljøet ved Sagene skolen utløste en kreativitet og iderikdom som fikk han til å se utfordringene fra nye sider. Møte med Nils Wiborg resulterte i et stort pedagogisk verk i 15 bind, ”Arbeidsmåten i folkeskolen”. Raskt kom han også i kontakt med bl.a. Anna Sethne. Begge forsto at de kunne dra veksler på hverandre, og et fruktbart samarbeid utviklet seg.

Boken ”Eksperimentelle bidrag til læringens psykologi” kom i 1930, og ble året etter ble vurdert til å forsvares for den filosofiske doktorgrad.

Kort tid etter ble han med i ”Lærerorganisasjonenes skolenevnd”, hvor han fikk anledning til å fremheve sitt syn på puggskolen, arbeidsskoleprinsippet og betydningen av å bevare den 7 årige skolen. I 1934 var han med på å støtte oppropet ”Til arbeide for norsk pedagogisk forskning” noe som bl.a. resulterte i at han ble kommunalt oppnevnt til leder for ”Komite for pedagogisk forskning”, og bidro aktivt i etableringen av Pedagogisk forskningsinstitutt, og opprettelsen av et professorat som Helga Eng besatte.

Ledet Normalplankomiteen

Sommeren 1935 ble Ribsskog oppnevnt av departementet som leder for lærerskolekomiten for å utforme en landsplan for lærerskolestellet. Året etter ble han forespurt om å lede Normalplankomiteen. Dette arbeidet resulterte i Normalplanen av 1939. I fredsåret 1945 fikk han i gang Statens lærerskoleklasser (senere Sagene lærerskole) med seg selv som rektor førte året. I 1946 vedtok Oslo kommune etter forslag av Ribsskog å opprette ”Pedagogiske rådgivningskontor” med Dagny Oftedal som leder. Dessuten var han aktivt med i organisering og planlegging av spesialskolene i Oslo.

I tillegg til tunge administrative oppgaver gjennomførte Ribsskog en rekke studier som fikk og fortsatt har stor betydning for norsk skole. Her er naturlig å nevne ”Ros og klander i folkeskolen”, ”Gjensitterne i folkeskolen”,

Året 1953 ble et spesielt år for Ribsskog. Han nådde da aldersgrensen etter 50 års virke i skolen, de siste 34 som skoleinspektør. I løpet avdisse årene rakk han å sette tydelige spor etter seg. Gudmund Hernes lot seg inspirere av Ribsskog da han satt som utdanningsminister.

Spennende pedagogisk periode

Stamnes har publisert en velskrevet, innholdsrik og god biografi om en spennende pedagogisk periode i norsk skolehistorie, som fikk stor betydning for norsk skole. Biografien er svært godt dokumentert gjennom bruk av massive referanser.

Forfatteren får frem Ribsskogs betydning for utviklingen av den spennende reformpedagogiske perioden, spesielt på 1930- tallet. Kunnskapen og bevisstheten rundt den reformpedagogiske perioden er viktig for å kunne forstå skolen i dag. Biografien får også godt frem hva som er mulig å få til i skolen under svært vanskelige økonomiske forhold, noe som kan være en tankevekker i vår tid. Slik sett må dette være et viktig bidrag og av stor interesse for skolehistorikere, pedagoger / spesialpedagoger og ikke minst studenter. Jeg vil faktisk våge påstanden at den burde være pensum innen pedagogiske fag og utdanninger.

Stamnes har også klart å få frem at det er mulig å komme seg til tross for vanskelige økonomiske kår, og ikke minst betydningen av et motiverende hjemmemiljø som klarte å bygge opp en tro hos barna på at de kunne nå de mål man satte seg. I familien var det to jenter og syv gutter. Fen av guttene tok opp banklån, reiste ut og tok seminar/lærerutdanning. Flere av dem ble senere markante pedagoger og samfunnsbyggere.

Forfatteren har klart å få frem at selv om Ribsskog var klart naturvitenskapelig orientert, og   tok avstand fra synsing og subjektive vurderinger, så hadde han dyp respekt for annerledes tenkende, og hadde ikke som mål å bekjempe disse.

Biografien kan nok oppleves som vel detaljrik, og det akademiske språket kan nok virke noe tungt.

In sum anbefales biografien på det varmeste, og vil kunne gjødsle ens mentale åker, for å bruke Stamnes sine ord.