Ros til brannmannskaper i ny rapport

Brannmannskapene får ros for innsatsen under storbrannen i Flatanger i en ny rapport som ble offentliggjort fredag. Der framgår det at ingen annen tilnærming eller andre prioriteringer kunne ha bidratt til å begrense omfanget av brannen.

‘- Jeg som hadde ansvar under brannen, føler det som en lettelse å bli trodd. Vurderingene i rapporten er i henhold til det vi har ment hele tida, sier Marius Olsen, utrykningsleder og tillitsvalgt for mannskapene i Flatanger brann- og redningsvesen.

Rapporten «Evaluering av brannene: Lærdal, Flatanger og Frøya» er utført av PricewaterhouseCoopers (PwC) på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Rapporten ble offentliggjort på departementets hjemmeside fredag, og blir nå sendt på høring. Den vil inngå i departementets vurdering av det framtidige brann- og redningsvesenet.

Kritisert av DSB

I rapporten blir selve brannen og innsatsen fra alle involverte gjennomgått i detalj. Tidligere har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i en rapport kritisert brannsjefene i Flatanger, Lærdal og Frøya.

– Det gjennomgående her er at hendelsene har skjedd i små kommuner der noen av dem har deltidsbrannsjefer. Vi ser at de kommer til kort når vi snakker om ledelse og strategi, sa avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen i DSB til Aftenposten.

I DSBs rapport heter det at den første fasen av brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya var til dels preget av mangel på organisering og lite oversikt.

«Håndtert godt»

Det er helt andre vurderinger i den nye rapporten fra PwC:

«Overordnet vurdering er at brannen i Flatanger ble håndtert godt ut fra forutsetningene. Innsatsen ble gjennomført under særdeles vanskelige forhold, og mannskapene viste en innsatsvilje ut over det man kan forvente. Noen opplevde å miste egne hus mens de bidro i slukkearbeidet for å redde andres», heter det i rapporten.

Det står også at «Det har ikke fremkommet informasjon som indikerer at en annen tilnærming eller andre prioriteringer kunne bidratt til å begrense omfanget av brannen».

Flatanger brann- og redningsvesen hadde ikke planer om å håndtere branner av denne størrelsen, noe det heller ikke er krav om.

«Mangelen på planverk ble delvis kompensert gjennom god lokalkunnskap og utstrakt erfaring fra samarbeid med andre regionale aktører,» heter det i rapporten.

– Godt å lese

Brannsjef Hans Petter Haukø i Flatanger mener i likhet med Marius Olsen at rapporten fra PwC gir et mer korrekt bilde av hendelsen og måten den ble håndtert på enn den tidligere rapporten fra DSB.

– Her har vi endelig fått en profesjonell gjennomgang av hendelsen, av en uhildet person som har satt seg godt inn i hendelsen og gjort vurderinger ut fra det.

– Konklusjonene er slik vi mente de var, og ingen har noe å skjemmes over. Det er godt å få denne rapporten etter en sånn høst som vi har hatt etter rapporten fra DSB, sier Haukø.

Han mener det var et blindspor av DSB å argumentere for at brannen kunne vært håndtert annerledes med et større brannvesen.

– Det er klart det er læringspunkter, og det har vi aldri lagt skjul på. Men ingen brannvesen i Nord-Trøndelag er dimensjonert for, eller har øvd på, denne typen hendelser. Rapporten konkluderer med at innsatsen ved større hendelser må bygges opp utfra samvirketanken, sier han.

I Nord-Trøndelag er det god erfaring med samvirke gjennom LRS Øvingsforum. Flere av øvelsene som har involvert mannskaper fra alle nødetatene, har vært lagt til Flatanger. Regionalt samvirke er ett av tiltakene det må satses på, ifølge rapporten fra PwC.

– Vi har som et ledd i evalueringa, diskutert med 110-sentralen og Namsos brannvesen å utforme en mer forpliktende plan om å hjelpe hverandre ved større hendelser, sier Haukø.

Han sier at det viktigste er det totale bildet som beskrives i rapporten, og hva som hadde stor betydning for resultatet: De strategiske valgene og den kortreiste beredskapen som gjorde at både slokking og evakuering ble igangsatt tidlig.

– Det er godt å lese denne rapporten i dag, sier Hans Petter Haukø.

Tiltak

Rapporten har beskrevet følgende tiltak basert på de tre brannene i Flatanger, Frøya og Lærdal, som alle rammet små kommuner.

• Sikre nasjonale ressurser, regionale støtteordninger og kapasiteter til å organisere og lede innsatser. Skogbrannhelikopter er en nøkkelressurs, og beredskapen må utvides til å gjelde hele året, ikke bare sommersesongen. Lederstøtte må være tilgjengelig.
• Styrke den nasjonale brannmyndighetens fokus på dimensjonering av brannvesenets beredskap for å håndtere ekstraordinære hendelser gjennom veiledning, opplæring og tilsyn med lokale brannvesen.
• Etablere og styrke samvirkearenaer som sikrer at det utvikles gjensidig kompetanse om hverandres organisering, ressurser og kompetanse.
• Styrke Fylkesmannens rolle ved utvikling av det regionale samvirket, herunder som tilrettelegger for samarbeid mellom kommuner og mellom regionale beredskapsaktører.
• Sikre enhetlig ledelse ved ekstraordinære hendelser gjennom å forsterke politiets rolle som leder av ulykkes- og katastrofesituasjoner utover redningsinnsats der liv eller helse er truet.
• Sikre beredskapsaktørenes forståelse, betydning og rolle ved innsatsleders kommandoplass.
• Etablere en regional modell for hvordan brannvesen og 110-sentral skal samvirke for å kunne mobilisere og lede innsats i ekstraordinære situasjoner.
• Implementere et felles ledelsessystem for organisering av samvirkebrannvesen ved ekstraordinære hendelser.

 Les hele rapporten her