Grunnlovsjubileet markert med festgudstjeneste
Kirken spilte en nøkkelrolle i 1814, da Norge skulle få sin grunnlov. Derfor ble også markeringa av grunnlovsjubileet i Flatanger innledet i Vik kirke søndag.
Festgudstjenesten ble innledet med prolog av Edvard Hoem, lest av Ingeborg Hagerup. Den forklarte kirkens rolle da Norge skulle få sin grunnlov for 200 år siden.
Rundt om i hele landet ble det kalt inn til en ekstra bededag 25. februar. Der ble et brev fra den danske kronprins Christian Fredrik lest opp fra prekestolen. Han ba folk sverge troskap til fedrelandet og velge talsmenn som skulle møte på Eidsvoll 10. april samme år.
Norges frieste grunnlov
– Slik fikk Norge Europas frieste grunnlov. Men ennå var verket uferdig. Mye stod igjen, sa Ingeborg Hagerup
Bare et fåtall norske menn fikk stemmerett, jøder og jesuitter var utestengt fra riket.
– Med trykkefrihet og talefrihet, forsamlingsfrihet og tankefrihet, åpnet en vei mot et samfunn med større rettferdighet, leste hun fra Hoems prolog.
Utsendinger valgt i kirken
Reidar Lindseth, leder i Flatanger historielag og medlem av jubileumskomiteen, fortalte om hva som skjedde før vi fikk en grunnlov 17. mai 1814.
– Vi har denne markeringen i kirken fordi kirken spilte en nøkkelrolle 1814. Det var den eneste institusjonen som kunne organisere og samle mye folk, og gi informasjon til folket, sa Lindseth.
Reidar Lindseth fortalte om hva som skjedde da ordren kom om samling på Eidsvoll.
Dette innså de også på samlingsmøtet på Eidsvoll 16. februar, da det ble bestemt å kalle sammen til riksforsamling. Den gang var det ingen telegraf, brev måtte sendes med bud.
Alle kirker fikk beskjed om å kalle inn til en ekstra bots- og bededag 25. februar for å velge utsendinger til møte i storsognet – i Vik kirke på Otterøya. Fra Flatanger ble Størker Olsen fra Feøya valgt til å reise. Storsognet omfattet da Flatanger, Otterøya, Statland, Tøtdal og deler av Namsos.
Gudstjenesten på Otterøya ble holdt 20. mars, og allerede 25. mars skulle de valgte utsendingene møte på Brusve gård i Levanger, hvor det ble valgt tre menn til riksforsamlingen på Eidsvoll.
Hastverk
– Tida var knapp. De hadde bare fire dager på å dra til Brusve, og den gangen var det ikke bare å ta bussen, sa Reidar Lindseth.
Ordfører Olav Jørgen Bjørkås fikk overrakt fullmaktsbrevet fra 20. mars 1814 av sokneprest Torgeir Liasjø, som først hadde fått det av Reidar Lindseth.
På Brusve ble prestene Hans Christian Midelfart og Hieronymus Heyerdahl, og bonde Sivert Paulsen Bratberg fra Beitstad, valgt som utsendinger til riksforsamlinga på Eidsvoll. Flere nordtrøndere var representert, ettersom militæret valgte sine egne. Georg Sverderup fra Nærøy representerte Christiania.
Tida var fortsatt knapp. Samlinga på Eidsvoll skulle starte 10. april. I løpet av fem uker var grunnloven ferdig, og hastverket hadde sin forklaring.
– Grunnloven måtte være ferdig før kronprins Carl Johan av Sverige kom heim fra Frankrike. Hadde ikke grunnloven vært ferdig, hadde Norge fått en annen framtid, sa Reidar Lindseth.
Godt styresett
Ordfører Olav Jørgen Bjørkås trakk Flatangers historie fra 1814 og framover i tid. Den gang var kirka på Halmøya og det var rundt 700 innbyggere i Flatanger, som var del av et stort prestegjeld.
– Fra 1870 skjedde det utrolig mye. Vi ble eget prestegjeld, det ble bygd to kirker og vi var oppe i 1.400 innbyggere, sa Bjørkås, som også trakk fra hendelser fra vår tid for å illustrere hvor viktig grunnloven er.
– Da storbrannen rammet oss, så vi hvordan ting fungerte. Da rullet storsamfunnet ut maskineriet, Dette er også et resultat av godt styresett, sa ordføreren.
Ikke feilfri
Sokneprest Torgeir Liasjø sa i sin preken at det var stor nød og svelt i hjel i 1814. I flere år hadde det ikke vært mulig å importere korn til Norge. Enhver var overlatt til å greie seg selv, men engasjementet for Norges selvstendighet var sterkt.
– Menigheten svarte samstemt ja på spørsmålet om Norges selvstendighet og om de ville ofre liv og blod for fedrelandet, sa Liasjø, som samtidig minnet om at Grunnloven ikke var feilfri, og viste til jødeparagrafen.
Konfirmantene Hanne Myren (til venstre) og Anna Imsgard Strøm leste.
Under festgudstjenesten bidro konfirmantene Anna Imsgard Strøm og Hanne Myren med skriftlesing, Turid Kjendlie spilte fanfare, og Flatanger musikkforening og organist Stein Moe sørget for de musikalske innslagene og akkompagnement til salmesangen.
Et forbønn av Edvard Hoem, skrevet spesielt for festgudstjenestene i anledning grunnlovsjubileet, ble lest av soknepresten, Kari Leknes og menigheten. Etter gudstjenesten var det kirkekaffe i kirken.
