Glad for blomster og regnvær

Ruth og Gunnar Stamnes fikk mandag blomster og takk for at de lånte bort gården til innsatsstyrkene under storbrannen på Sørnesset.  Mandag  kom endelig regnet, og brannfaren er nå over.

Ruth og Gunnar Stamnes satte stor pris på å få en slik oppmerksomhet av lensmann Nils Roger Duna og ordfører Olav Jørgen Bjørkås, som overrakte blomstene på vegne av Nord-Trøndelag politidistrikt og Flatanger kommune.

– Det var veldig artig. Det var ikke så mye annet vi kunne bidra med, sier Ruth Stamnes.

Ruth meldte brannen

Hun var faktisk den første som varslet 110-sentralen om brannen som startet på Uran mandag kveld 27. januar.

– Jeg ringte nøyaktig klokka 2218. Da hadde naboen, Odd Uran, ringt hit fordi han syntes han så noe lys. Han ser ikke helt ned dit brannen startet heimefra. Men da jeg så ut, var alt i fyr og flamme. Hele ekra sto i brann. Det kom et et lite puff, og så var flammene på fjellet, forteller Ruth Stamnes til Flatangernytt.

Hun forteller at det gikk maks 20 minutter, så var den lokale styrken fra Hasvåg på plass. – De berget husene her, sier hun.

Selv ble de evakuert til Drageid leirskole i 2330-tida om kvelden. Da visste de ikke om huset og gården ville berge. Ruth forteller at rådmann Rune Strøm kom dit utpå natta, og at de fikk god informasjon.

– Vi fikk vite i løpet av natta at husene berget. Det var så mye folk der, at vi følte oss etter hvert trygge for husene, sier hun, som sammen med mannen flyttet midlertidig inn hos dattera og familien på Lauvsnes.

I Uran er det ikke mobildekning, og brannsjefen spurte om de hadde fasttelefon som han kunne låne. Deretter ble det spørsmål om å låne hele huset, og der etablerte politiet seg med kommandosentral.

Telefonlinja ble svært viktig i den tidlige fasen, og etter hvert ble gården base for alle innsatsstyrkene. De fikk tilgang til både kårstu, garasje og melkebu, og hele operasjonen ble ledet fra gården til Ruth og Gunnar Stamnes.

Betydning for innsatsen

Lensmann Nils Roger Duna sier det var veldig raust av ekteparet å stille gården til disposisjon. Han sier det betydde svært mye for innsatsstyrkene at de fikk tilgang på fasttelefon og hus.

– Sannsynligvis har dette hatt stor betydning for innsatsen og kanskje også resultatet. Alle kan tenke seg hvordan det hadde vært å stå ute med kart og lommelykt i vinden, sier Duna.

Han forteller at det er svært viktig å få etablert ko så tidlig som mulig, og så nært åstedet som mulig, når store styrkes skal inn og arbeidet skal koordineres.

Politiet og de øvrige innsatsstyrkene er avhengig av ekstern kommunikasjon, og derfor var fasttelefonen så viktig. Om de skulle ha ventet på å få satt opp ei linje, kunne brannen vært over før linja var på plass, påpeker lensmannen.

Flere hundre mannskaper ble etter hvert satt inn i slokkingsarbeidet, og alle hadde base på gården i Uran. Det var knallhard jobbing i den kraftige vinden og kulden.

– På gården fikk mannskapene tilgang på varme rom og fikk slappe av mellom slagene. Også det var svært viktig, sier Nils Roger Duna.

Ordfører Olav Jørgen Bjørkås sier det var artig å få takke ekteparet for deres flotte innsats.  Ikke bare lånte de bort hele gården, det var også Ruth som varslet om brannen.

– Den tidlige og riktige varslinga gjorde at 110-sentralen tok affære, og det hadde mye å si for utfallet, sier Bjørkås, som syntes det var på sin plass med en takk til de to.

Brannfaren over

Natt til mandag kom endelig det etterlengtede regnet til Flatanger. Politimesteren har nå opphevet det generelle forbudet mot å gjøre opp ild, men enkelte kommuner kan ha gjort egne vedtak.

I Flatanger regnet det kraftig også utover mandagen, og lensmann Nils Roger Duna anser at faren for brann er over.

– Det er tele i jorda, og vannet flyter oppå. Der er det nå gjennombløtt, og jeg vil tro at nå ikke er brannfare, sier Duna.

Brannvesenet har kjørt streifvakt i området helt fram til mandag. Sjelden har vel gleden over å få regn vært større i Flatanger, etter to måneders tørke og østavind.

– Nå kan jeg endelig senke skuldrene. Det kom noen skikkelig skurer i dag, så nå må det være over. Jeg håper vi slipper å oppleve noe sånt igjen. Det var et mareritt, sier Ruth Stamnes.