‘- En byggmester i norsk skole

I år er det 50 år siden Bernhof Ribsskog døde. – Han var en byggmester i norsk skole, sier forfatter John H. Stamnes, som har skrevet bok om den – for mange – ukjente flatangringen.

Bernhof Ribsskog er mest kjent for sitt arbeid med Normalplanen for folkeskolen, som la føringer for utviklingen av den norske skolen fra 1939 og fram til i dag.

Han ble født på Ribsskogen i Flatanger i 1883. Av 13 unger, var det bare ni som vokste opp. Sju av disse var gutter.

– Fem av sju gutter kommer seg til lærerskolen eller på lærerseminar. De tar opp vanlig banklån for å finansiere utdannelsen. Det var spesielt på den tiden, sier John H. Stamnes, som tror at deres mor, Martha, var en viktig pådriver for at de skulle komme seg ut og ta utdanning.

Grundig arbeid
Høgskolelektoren og forfatteren fra Namsos har brukt mange år på å samle stoff om Bernhof Ribsskog og hans brødre.

For to år siden kom biografien om storebroren Ole Konrad Ribsskog, skolemannen som ble Trondheims første Ap-ordfører og stortingsmann. Og nå kommer altså boka om skoleinspektør Bernhof Ribsskog, «Reformpedagog og skoleforsker». Begge bøkene er utgitt av Flatanger historielag.

John H. Stamnes forteller at det var litt tilfeldig at han fattet interesse for Ribsskog-brødrene.

– Jeg ble utfordret av en annen flatangring og kollega, Carl Sitter Geving, som spurte om jeg visste noe om Bernhof Ribsskog. Jeg hadde vært borti navnet i pensum, og bestemte meg for å finne ut mer.

Dermed var gnisten tent, og John H. Stamnes har gått grundig til verks. Den siste boka er på over 300 sider, med masse henvisninger til annen litteratur.

– En av våre største pedagoger
Leder Reidar Lindseth i Flatanger historielag sier at Stamnes har lagt ned et enormt arbeid, og at resultatet er blitt meget presentabelt.

– Vi ønsket å bidra til å få en av våre største pedagoger fram i lyset. Han er herfra, og han har vært lærer i Flatanger. Det er det ikke mange som vet, sier Lindseth, som  mener at boka har både nasjonal og lokal betydning.

For i tillegg til å være en biografi om Bernhof Ribsskog, forteller den også om norsk skolehistorie og lokalhistorie – om hvordan det var å vokse opp i Ribsskogen på slutten av 1800-tallet.

John H. Stamnes mener at Bernhof Ribsskog mer eller mindre er blitt utelatt av dem som har skrevet skolehistorien. Det var ulike meninger om i hvilken retning skolen skulle utvikles, og det kan være en forklaring på at ikke alle i ettertid har viet Ribsskog like stor plass i historiebøkene.

– Han omtales om «Normalplanens far», og var en byggmester i norsk skole som fikk svært stor betydning for utviklinga av skolen, sier Stamnes.

Etter endt lærerskole i 1903, jobbet han ett år som lærer på Hårnes og Oppland skole i Flatanger og tre år i Harstad, før han i 1907 kom til Lademoen folkeskole i Trondheim. I 1919 ble han skoleinspektør i Skien, og i 1929 skoleinspektør i Oslo. Den stillingen hadde han inntil han gikk av for aldersgrensen i 1953.

Startet pedagogisk forskning
Da Bernhof Ribsskog startet som lærer, var skolen en klassisk bok- og puggeskole. Læreren bestemte hva elevene skulle lære, og det var ingen tilpasning til eleven.

– Ribsskog var en av de første som drev eksperimentell forskning i skolen. Han mente at skolen skulle være en god arena for elever og lærere. Han tok fatt i problemene med gjensitting, som han ikke hadde sans for. Han var også den første i Norge som førte bevis for at ros har større effekt enn klander, sier John Stamnes.

Allerede fra han begynte som lærer, tok Ribsskog notater og gjorde mange studier. Han mente at pedagogikk skulle være basert på forskning – ikke på synsing.

– Her var han en foregangsmann, sier Stamnes.

I 1931 tok Bernhof Ribsskog doktorgrad i filosofi, basert på boka «Eksperimentelle bidrag til læringens psykologi».

Han engasjerte seg på mange områder, og spesielt for dem som falt utenfor. Han satt i direksjonen for en spesialskole, han bidro sterkt til å få startet Pedagogisk forskningsinstitutt med eget professoriat i forskningspedagogikk, og han startet skolepsykologisk tjeneste i Oslo – forløperen til dagens PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste).

Skrev Normalplanen i Flatanger
Men aller mest kjent er han nok for sitt arbeid med Normalplanen for folkeskolen, som ble innført i 1939. Til da hadde skolene og lærerne rundt om i landet hatt vide fullmakter til å bestemme pensum og læremetode. Skoleloven av 1936 satte en ramme, og den skulle fylles med konkret innhold av Normalplankomiteen, som var ledet av Ribsskog.

De nye normalplanen tok opp i seg den forskning Bernhof Ribsskog selv hadde drevet, samt nasjonale og internasjonale strømninger. Blant annet var Ribsskog i USA og studerte to forsøk der, hvorav særlig det ene var inspirert av Maria Montessoris ideer.

Den nye normalplanen inneholdt minstekrav til lærestoff, men tok også høyde for at de som kunne greie mer, måtte få oppgaver på sitt nivå. Stamnes skriver at dette ble uttrykt gjennom at

«Målet for opplæringa ikke er å hjelpe elever med ulike evner og anlegg til å bli like dyktige i skolearbeidet, men å gi elevene ei opplæring som er i best mulig samsvar med deres evner og anlegg.»

– Gudmund Hernes har skrevet til meg at han lot seg inspirere av Ribsskog da han arbeidet med L97. Han sier at Normalplanen er det vakreste offentlige dokument som er skrevet etter Snorre, sier John H. Stamnes.

Det ikke mange vet, er at Normalplanen – som gjaldt fram til den ble avløst av Mønsterplanen i 1979 – ble skrevet i Flatanger.

– Ribsskog tok med seg sin assistent Asbjørn Ryen og leide to rom hos Olav Laukvik i Laukvika i Flatanger sommeren 1938. Der deltok de i høyonna og fisket aure på dagtid, og skrev om natta, sier John H. Stamnes.

Boka om Bernhof Ribsskog er trykket i et opplag på 500 eksemplarer, og er utgitt av historielaget som har fått bidrag til trykkinga.

– Vi er glad for å få være med og utgi denne boka, sier Lindseth, som håper den blir godt mottatt både lokalt og nasjonalt.