Tare kan bli framtida for Nesset
Dyrking og foredling av tare kan bli ei ny satsing for Nesset Sjømat AS. Men på kort sikt er framtida usikker for de 40 ansatte. Lokalmiljøet slår ring om bedriften, og 80 personer møtte opp på folkemøtet onsdag kveld.
– Situasjonen er alvorlig for Nesset og dem som har sitt virke der, sa ordfører Olav Jørgen Bjørkås da han åpnet møtet.
Etter jul har Codfarmers ikke mer torsk i sjøen, og dermed er det stopp i tilførselen av råstoff for Nesset Sjømat.
Ei prosjektgruppe har vært i arbeid siden i sommer, og onsdag ble bygdafolket informert og oppfordret til å komme med gode ideer. Møtet ble arrangert av Flatanger kommune i samarbeid med Nesset Sjømat.
Og det manglet ikke på gode ideer fra de mange frammøtte. Under gruppearbeidet kom det fram forslag om blant annet fortsatt videreforedling av sjømat, hotell, forskning og snegleoppdrett.

Bygdafolket møtte opp for å bli informert og bidra med ideer da Flatanger kommune og Nesset Sjømat inviterte til folkemøte. Segtnan og Knut Baglo i Proneo ledet prosessen.
Prosjektgruppa har allerede jobbet etter flere spor, men for ikke å dempe kreativiteten, ble det ikke opplyst noe om dette i forkant av møtet.
Søker forprosjekt om tare
Men arbeidende styreleder Asbjørn Torrissen forteller til Flatangernytt at bedriften er kommet et godt stykke på vei i arbeidet med å se nærmere på tare.
Tirsdag var representanter fra Sintef på besøk, og det skal nå sendes en søknad til det regionale forskningsrådet om et forprosjekt om dyrking av butare, som kan brukes til mat, for eksempel sushi og supper.
– Målet er å industrialisere og kommersialisere dette. Men det vil ikke gi ringvirkninger før tidligst i 2015 eller 2016. Den store utfordringa er 2014, sier Torrissen.
Bedriften må på kort sikt klare å betjene de løpende utgiftene, og da er det mest nærliggende å fortsette med fiskeindustri i en eller annen form.
Glad for stort engasjement
Tillitsvalgt Arne Olsen ved Nesset Sjømat deltok sammen med mange andre ansatte på møtet. Han synes det er flott å se det store engasjementet og optimismen i bygda, og han berømmer folk som setter av kvelden til et slikt møte.
– Situasjonen er kritisk. Hvis det ikke skjer noe dramatisk, vil 40 årsverk være vekk 1. januar 2014, sier Olsen.
Fra optimisme til nedtur
Bård Fleischer er engasjert som prosjektleder for omstillingsarbeidet på Nesset. Han innledet om historikken og situasjonen bedriften står oppe i, og gjorde det klart at situasjonen er alvorlig.
– Avtalen om slakting av torsk for Codfarmers ble inngått i 2010. Nesset har vært med på å utvikle og bygge opp kvalitetsproduktet Strøm, sa Fleischer.
Nesset Fiskemottak gikk konkurs i januar 2012, men kom i gang igjen i mai samme år under navnet Nesset Sjømat AS. Codfarmers bestemte seg for å slakte all sin fisk på Nesset.
– Det var bare stjerner på himmelen, og stor optimisme hos Codfarmers.

Gruppene jobbet godt og kom med mange gode ideer. Fra venstre: Vidar Hanssen, Rigmor Moe, Jørn Havstein, Pål Hågensen og Renate Moe Dahle.
Men så gikk selskapet på en storsmell etter oppkjøp av anlegg med syk oppdrettstorsk på Vestlandet og lave torskepriser. Codfarmers bstemte seg for å destruere all fisk satt ut i 2012, og ingen nye ble satt ut i 2013. Utslakting ble i tillegg forsert.
– Ved utgangen av desember er det tomt for fisk hos Codfarmers, fastslo Fleischer, som påpekte at det var gjort en god jobb ved Nesset. Til tross for slakting bare 2-3 dager pr uke, og et tap på Codfarmers på 1,2 millioner kroner, har Nesset Sjømat et positivt resultat hittil i år.
– Situasjonen er alvorlig. Arbeidsplassene på Nesset er viktige, også for annet næringsliv, sa Fleischer.
Usikkert etter jul
Han sier til Flatangernytt at det på kort sikt ikke er noe konkret i boks som kan sikre sysselsettinga ved Nesset etter jul.
– Jeg har god tro på at vi skal få til noe også på kort sikt. Utfordringa er hvor stort gap det blir i tid, sier Bård Fleischer.
For det synes temmelig klart at det ikke er jobb til 40 ansatte på Nesset etter jul. Men det jobbes nå etter mange spor for å skaffe oppdrag og sysselsetting.
Utviklingsselskapet Proneo fra Verdal var innleid for å kjøre prosessen for å få fram gode ideer. De oppmøtte ble delt inn i grupper og fikk flere spørsmål å besvare, blant annet hvordan de ser for seg Nesset Sjømat i 2030, hvordan kompetansen der kan utnyttes og hvordan bygninger kan brukes.
– Vi er svært godt fornøyd med oppmøtet. Det er utrolig at så mange stiller opp, sier Asbjørn Torrissen, som sammen med de øvrige i prosjektgruppen nå har fått enda flere ideer å jobbe med framover.



