Kommuner vil ha mer av verdiskapinga
Flatanger og 54 andre kystkommuner krever at en større andel av verdiskapinga fra oppdrettsnæringa kommer vertskommunene til gode.
For Flatanger, som er Norges femte største oppdrettskommune, ville en arealavgift på for eksempel 17 øre per produsert kilo fisk, ha betydd en inntekt til kommunen på rundt 3 millioner kroner, opplyser ordfører Olav Jørgen Bjørkås.
Årsmøtet i Nettverk fjord- og kystkommuner nylig, krever i en uttalelse at regjeringen straks endrer dagens fordeling av inntekter fra oppdrettsnæringa, slik at kommunene får tilbake mer av den totale verdiskapinga.
Verdi: 30 milliarder
NFKK viser til at det i Norge i 2012 ble produsert i overkant av 1,2 millioner tonn laks til en verdi av over 30 milliarder kroner.
«Sentrale myndigheter ønsker å tilrettelegge for fortsatt vekst for oppdrettsnæringen. Samtidig forventes det at kommunene følger opp og tilrettelegger for veksten lokalt uten særlige fordeler for innbyggerne,» heter det i uttalelsen.
NFKK krever at en større andel av de samlede skatte- og avgiftsinntektene må tilfalle kommunene der oppdrettsaktiviteten er eller kan komme.
600 millioner i Flatanger
I Flatanger produseres det årlig om lag 17.500 tonn opprettslaks, som tilsvarer en verdi på cirka 600 millioner kroner, eller en halv million kroner per innbygger.
Ordfører Olav Jørgen Bjørkås mener ei arealavgift på 17 øre per kilo vil være innenfor rimelighetens grenser.
– Med dagens priser ligger vel den årlige fortjenesten fra oppdrettsnæringa i Flatanger på 200-250 millioner kroner. Da vil en arealbeskatning i størrelsesorden 17 øre per kg, eller cirka 3 millioner kroner, til Flatanger være innenfor meget rimelige grenser, sier Olav Jørgen Bjørkås.
Han mener det er viktig å få på plass en ordning der en større andel av verdiskapinga tilfaller vertskommunen.
– Den norske havbruksnæringa har verdens desidert beste naturgitte forhold, og vi er det eneste området i verden som har et potensial for å mangedoble dagens produksjon. Dette gir så ekstraordinære gode rammevilkår, at det er naturlig at noe av verdiskapninga tilfaller den kommunen som er vertskap for oppdrettsanlegg, sier han.
Bjørkås trekker sammenlikninger med dagens regler for beskatning av vannkraft, som gir kraftkommunene store skatteinntekter. Grong kommune får for eksempel 15-16 millioner kroner i ressursinntekter fordi deres naturkvaliteter er utbygd og utnyttet.
Fra vilje til handling?
– Hvordan er sjansene for å få gjennomslag?
– Vi regner med å få gjennomslag. Alle politiske partier mener at oppdrettskommunene skal få noe igjen for den eksklusive bruken av sjøområdene, som oppdrettsnæringa utnytter.
Men ordføreren medgir at det er vanskelig å få omsatt vilje og gode intensjoner til praktisk gjennomføring. – Oppdrettsnæringa trenger mer areal. Det er kommunene som rår over arealplaner i sjøområdene, og alle parter ser at det må komme endringer.
Bjørkås forteller at det jobbes aktivt gjennom nettverket for å nå fram, og stadig flere oppdrettskommuner slutter seg til. Han ser det også som viktig at oppdrettsnæringas eventyrlige posisjon i distrikts-Norge blir enda sterkere belyst.
