Flatangernytt
3 minutter lesetid

Delfin strandet på Hasvåg

Obs! Artikkelen er mer enn ett år gammel.

En delfin, høyst sannsynlig en kvitskjeving, ble funnet strandet på Hasvåg fredag. – Et trist syn, sier Åge Hasvåg.

Han kom tilfeldig over delfinen da han var nede på stranda nedom gammelskolen. – Jeg så at det lå noe svart lenger bort, og måtte undersøke hva det var, forteller Åge Hasvåg.

Overrasket
Han innrømmer at han ble overrasket over å finne en slik skapninig i fjæra. Tidligere har han funnet både spekkhugger, nise og hval, men aldri noe som lignet på denne.

– Den må ha kommet på floa fredag. En rovfugl hadde vært borti, men ellers var kroppen helt intakt, sier Hasvåg.

Delfinen er mest sannsynlig en kvitskjeving, og var 2,2 meter lang. (Foto: Birgit Fossvik)

Delfinen er mest sannsynlig en kvitskjeving, og var 2,2 meter lang. (Foto: Birgit Fossvik)

Han tok fram tommestokken og fant ut at delfinen var 2 meter og 20 centimeter lang og 65 centimeter bred på det bredeste. Den var ikke til å rikke, og ifølge oppslagsverk kan den veie 200-220 kilo.

Saken fortsetter etter annonsen

– Det var egentlig et trist syn. Dette er en fin skapning, og den hadde ingen ytre skader som kan si noe om hvorfor den døde, sier Åge Hasvåg.

De siste dagene har det vært kraftig sjøbord, og Åge Hasvåg antar at delfinen kan ha blitt fortumlet eller slått mot et skjær – eller den kan ha dødd av alderdom.

Beveger seg nordover
Ifølge Wikipedia tilhører kvitskjeving de klassiske delfinene. Den kan bli om lag 25 år gammel, og er vanlig i Nordatlanteren og langs norskekysten. Den har vært mer uvanlig nord for Trondheimsfjorden, men har de siste åra beveget seg stadig lengre nord, trollig på grunn av et mildre klima og høyere sjøtemperaturer. Vanligvis trives den best fra 6 til 20 grader

I 2007 ble det funnet en strandet kvitskjeving på Jøa, ifølge Namdalsavisa.

Av delfinartene blir kvitskjeving og kvitnos ofte forvekslet. De endrer farge fort etter at de er døde, og de klassiske kjennetegn blir mindre tydelige. Ut fra bilder og beskrivelser holder vi en knapp på kvitskjeving, men kanskje våre lesere kan fastslå dette med sikkerhet?