Barneombudet reagerer

OSLO: Barneombud Reidar Hjermann reagerer sterkt på at to elever i Flatanger nå får tre timers skolereise hver dag. Han mener det kan ha blitt begått saksbehandlingsfeil.

– Hvis økonomiske hensyn gjør at barn må sitte en time ekstra på skolebussen, er det uakseptabelt, sier Hjermann til Flatangernytt.no.

Med utgangspunkt i Barnekonvensjonen, som Norge har forpliktet seg til å følge, og Opplæringsloven, stiller han flere spørsmål til denne saken:

• Er barnas beste vurdert?
• Har barna fått uttale seg?
• Er det psykososiale læringsmiljøet ivaretatt?

Drosje fra torsdag
Torsdag ble den nye ordninga med drosje i stedet for skolebuss fra Hasvåg til Lauvsnes innført. Ungene ble hentet klokka 0715, og skolen startet klokka 0845. Etter omlegginga må ungene være med en omvei for å hente to andre barn, og dermed ble skoleveien 25-30 minutter lengre morgen og kveld.

Flatangernytt.no møter barneombud Reidar Hjertmann på hans kontor i Oslo. Han har tidligere uttalt at tre kvarters skolevei en vei er maks. I dag vil han ikke sette en slik absolutt grense, siden akseptabel tid avhenger av veien, transportmiddelet og barnas alder.

– Men en og en halv time hver vei er voldsomt, og det høres altfor mye ut, sier Hjermann.

En gyllen regel er at barnas reisetid aldri bør være lenger enn det som er akseptabelt for voksne. – Lenger reisetid kan ikke forsvares, sier jurist Janicke Sæther Olsen hos Barneombudet.

Hun og Hjermann er klare på at barnets beste skal vurderes først. Finnes det alternative løsninger, skal barnets beste settes foran for eksempel økonomiske argumenter.

Ingen ting igjen av dagen
Barneombudet gjør et enkelt regnestykke, og finner ut at unger med så lang skolevei som 6.klassingene på Hasvåg, nesten ikke har noe igjen av dagen.

– En sjetteklassing bør legge seg i ni, halvti-tida om kvelden, og stå opp klokka 0700.
– Her drar ungene klokka 0715.
– Ja, da må de legge seg enda tidligere. 6.klassinger har cirka 14 timers virketid. De er 5-6 timer på skole. Med 3 timers reise er de oppe i 9 timer. Så skal de spise og gå på do. Da er det nesten ingen ting igjen av dagen, sier Hjermann.

I tillegg kommer belastningen med å sitte på buss eller drosje så lenge. Det kan igjen gå ut over barnas mulighet til å prestere på skolen.

Barneombudet sier at foreldrene kan klage til Fylkesmannen med utgangspunkt i Opplæringslovens kapittel 9a om det psykososiale læremiljø. Transport til og fra skolen har betydning for barnas opplæringstilbud, og påvirker læremiljøet, påpeker han.

Foreldre må vurdere bosted
– Det er brutalt å si det, men av og til må foreldre vurdere om de kan bo på steder hvor det er lang vei til skolen. Uten dermed å si at disse foreldrene har bosatt seg feil, er det foreldrenes ansvar å ta hensyn til barnas beste, sier Hjermann.

Han har forståelse for at denne saken er litt mer spesiell, siden reisetida øker fra to til tre timer fordi fylkeskommunen legger om skoleruta.

Barn skal høres
Barneombudet sier at barna skal høres, og spør om Fylkesmannen har snakket med barna før klagen ble avgjort. Det skjedde ikke, bekrefter mor Birgit Fossvik. 

– Hvis barna ikke er hørt, har Fylkesmannen forbrutt seg mot Barnekonvensjonens artikkel 12, sier Hjermann.

Han presiserer at han ikke sier at Fylkesmannen har trukket feil slutning. Men for å opplyse saken best mulig, skulle Fylkesmannen ha snakket direkte med ungene.

– Jeg tror Fylkesmannen da ville fått et bedre beslutningsgrunnlag, sier Hjermann.

Både Hjermann og Sæther Olsen mener at foreldrene her kan klage på nytt, både ut fra Barnekonvensjonen som sier at barn skal høres og at barns beste skal vurderes, og ut fra Opplæringslovens krav til psykososialt læremiljø.