– Det er flotte ungdommer her som vil være med på dette, og som syns det er artig. Uten deres hjelp hadde vi ikke fått det til, sier forsker Torgeir Nygård i NINA, Norsk institutt for naturforskning.

Dette er tredje gang i denne runden at Nygård er i Flatanger for å hente havørn-unger til prosjektet i Irland. Der ble både kongeørn- og havørn-bestanden utryddet for 100 år siden.

Teamarbeid

Ørnemannen Ole Martin Dahle har vært sentral i prosjektet fra starten av. Han har god kunnskap om hvor havørna hekker, men har overlatt til yngre krefter å bistå Torgeir Nygård.

Andreas R. Staven er koordinator, og forteller at de er mange som samarbeider for å lykkes.

– Vi syns det er artig å være med på et prosjekt som er litt utenom det vanlige. Vi får se mange nye plasser, og ser at det er en grunn til at ørna har reir der den har det, sier han.

Hjelp av fjellklatrere

En av havørnungene ble hentet ut av et reir som lå svært uveisomt til . Simon Wiborg og Magnus Staven var med som klatrere, og de rappellerte 20 meter ned fjellsida for å komme fram til reiret.

– Vi hadde ikke fått det til uten klatrere, sier Andreas.

I dette reiret var det tre unger, og da ble to tatt med. Det tas unger bare fra reir med to eller flere unger, og det skal alltid være en igjen i reiret.

Stabil bestand

Torgeir Nygård sier at ungene nå er mellom sju og ni uker gamle. Han anser havørnbestanden i Flatanger som stabil, og revirene er oppfylt med havørn.

– Ungene måtte uansett ha dratt ut for å finne seg et nytt revir. Uttaket har derfor ingen betydning for bestanden, sier han.

Karantene før flyfrakt

Havørnungene fra Flatanger ble torsdag kveld kjørt til Stjørdal. Der er det fra før åtte havørnunger som er samlet inn på Hitra, Frøya og Verdal.

– De skal være i karantene i cirka én uke før de flys til Irland. Vi må ta prøver av ungene for å sjekke at de ikke har fugleinfluensa, og det tar to-tre dager å få svar. De andre åtte ungene var heldigvis rene, sier Torgeir Nygård.

Vel framme i Irland vil ungene bli overført til større bur, der de kan slå ut vingene. Det vil gå fire uker før de er flygedyktige og kan slippes. I starten er det matstasjoner i nærheten, men senere må de finne mat selv.

Startet i 2007

Arbeidet med å gjeninnføre havørna på Irland, startet i 2007. I fem år ble det samlet inn havørnunger i Norge og fraktet over havet.

– Nå ønsket de å fylle etter med flere unger, sier Torgeir Nygård.

Irene har mistet sine to beste hunnørner i fugleinfluensa, og noen reir er ødelagt av storm. I fjor ble det født bare tre unger, men i år ser det bedre ut. Sju unger har sett dagens lys.

Tidlig i arbeidet døde også flere havørnunger av gift som var lagt ut i kadaver.

– Den første vinteren døde fire fugler av forgiftning. Gifta var lagt ut for å ta livet av ravn, kråke og rev, og var ikke beregnet på havørn. Dette var lovlig i Irland, sier Nygård.

Forbud mot gift

Han forteller at den norske ambassadøren ba om et møte med den irske miljøvernministeren, og ga klar beskjed om at hvis dette ikke tok slutt, ville de ikke få flere ørner fra Norge.

– Myndighetene tok affære, og i løpet av ett år kom det en ny lov som forbød utlegging av gift, sier Torgeir Nygård.

Siden har mange ørn mistet livet, men det er uvisst hvor mange som er skutt og hvor mange som har dødd en naturlig død.

For å få en bærekraftig bestand, trenger Irland flere ørneunger – og det er her Norge og Flatanger kommer inn i bildet.

Den første runden med innsamling av havørnunger, skjedde fra 2007 til 2011. Nå fylles det etter med unger for tredje år på rad, og det kan også bli aktuelt å samle inn unger neste år, opplyser Torgeir Nygård.

Gjeninnføring i England

Med på innsamlinga i år, var Zoe Smith fra Norwich, som er frivillig på et lignende prosjekt i Storbritannia. Der skal ørneunger hentes i Skottland og settes ut på Isle of Wight som et ledd i å gjeninnføre havørn i England.

I år kunne de ikke hente havørnunger i Skottland på grunn av fugleinfluensa. Derfor reiste hun til Norge i stedet for å se hvordan jobben gjøres her.

– Etter Brexit er det lettere for oss å hente unger i Skottland enn i Norge. Det blir også enklere med transport, sier Zoe Smith.

Ole Martin Dahle syns det er artig at så mange ungdommer engasjerer seg i dette arbeidet.

– Når naturen er ødelagt, ser vi hvor mye som må må til for å reparere den. I Irland skjøt de ut alt av kongeørn og havørn for hundre år sida, og nå må det repareres, sier han.