DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens syn.

11. februar kunne vi lese i VG at 65 kommuner på Østlandet, med Oslo i spissen, ba om å få mer vaksiner enn resten av landet. Da var det noe som brast. Vi skulle visst ikke være solidariske lenger.

Idrettshallen i Flatanger kommune har vært stengt i lange perioder, barna her har ikke hatt noen aktiviteter. Voksenaktiviteten har stort sett ligget død. Vi går nesten ikke på besøk vi heller, Raymond. Og vi syns det er rettferdig. Nei, vi synes heller ikke det er noe greit. Det er ensomt. Det er knallhardt. Men vi tenkte det var sånn det skulle være nå. Vi skal vel ta en for laget alle sammen.

Endelig er de på «heimen» ferdig vaksinert. Selv om vi har en stor andel eldre sett i forhold til folketallet, har vi fått vaksinert alle de eldste, så nå er det begynt på de under 85 her også. Sånn som dere har i Oslo. Våre godt voksne slektninger under 85 blir vaksinert nå, både i Flatanger og Oslo.

Da det ble bestemt at vaksinene skulle rulles ut likt over hele landet, var det rørende. Det var nesten utrolig. Vi skulle løfte i lag. Det motiverte til å stå støtt og tåle tiltakene. Vi droppet besøk da det ble bestemt. Vi gråt blod i skjul da vi ikke kunne treffe de søte små naboguttene, men vi kunne vinke til dem når de kjørte forbi huset. Og ungene hos oss, som er litt eldre enn dem, sendte små videohilsener og la godis i postkassa. For vi sto skulder ved skulder. Hele landet var ett lag. Det var så hjertet svulmet av stolthet over fellesskapet.

Da ordføreren i Trondheim antydet at vi i Trøndelag burde ha lettelser i tiltakene, syntes vi det var tåpelig. Vi står sammen. Vi har skjønt at det er viktig. Det heter solidaritet. Selv om det omtrent ikke har vært en kjeft som har vært smittet her, er vi solidariske.

Raymond og dere andre på Østlandet som mener det nå er rettferdig å kreve skjev fordeling av vaksinene, dere bærer et enormt ansvar. Jeg kjenner at solidariteten jeg følte forsvinner hvis dere begynner å så splid. Dere setter landsdeler opp mot hverandre. Vet dere hva dere gjør? Hvilke av våre utsatte grupper skal ofres for at dere skal få det som dere vil?

Ulvik og Flatanger er like store. Rundt 1100 innbyggere. I skivende stund er ti prosent av Ulviks innbyggere smittet. Rundt 100 personer. Det kan skje her også – ingen vet. Men likevel mener dere det er rettferdig å ta vaksiner som skal hit, og gi dem til Oslo. Det er ikke rettferdig, det er slett ikke klokt. Det er splittende og ødeleggende. Vi nærmer oss en oppløpsside. Ingen syns det er gøy. Alle er slitne. Uansett om de bor i Flatanger eller Oslo.

Så Raymond: Vær klok – trekk tilbake kravet om å få mer vaksine. Får dere mer, får vi mindre. Det er ikke rettferdig. Det er bare usolidarisk og urettferdig.

Av Hilde Tyldum Stordahl