FN-SPALTIST: Flatangernytt kan i tida framover by på innlegg fra våre faste spaltister. Innleggene gir uttrykk for spaltistenes meninger. Det er da det er godt med forsommer- slik den har smilt til oss i Flatanger gjennom hele pinsehelga. Med en gyllerosa inngang fredag kveld som stille hvisket oss at endelig, nå er vi inne i den årstida vi lengter etter på kalde, hustrige vinterkvelder. Det er da roen senker seg, og rommet for filosofering åpner seg opp. Når en sitter på en kaikant og dingler med beina, tørker svette av ei varm panne på toppen av ett av alle de vakre fjellene i kystlandskapet vårt, eller slanger seg i en rottingstol i en
nyslått sommerhage. Det er da en må tenke på hva det er som gir livet mening og lete etter alle de små storhetene i hverdagen. Glede seg over sola som varmer vinterhvit hud, tjelden som har kommet tilbake og tripper lett i fjærekanten, lyset som bader sommerkvelden i storslagne, varme farger kveld etter kveld og lyden av ungdommer som skråler av glede. For nettopp ungdommene er flinkere enn oss andre til å være. De er mer i nuet. Der vi andre så altfor sjelden tar oss tid til å finne ro. Vi tenker så mye på det som var og på det som skulle bli, men aldri ble. Vi grubler over det vi gjorde som skulle vært ugjort og over det vi ikke gjorde som vi burde gjort. Vi spekulerer og bekymrer oss over det som skal komme og over alt som kan gå galt. Vi tenker på hva alle andre tenker og mener. Vi tenker så mye at vi glemmer å være … Jeg kaster definitivt stein i glasshus. Jeg strever selv med ei gigastor tankekvern som altfor ofte starter når kroppen ber om bare å være her og nå. Det er så mange distraksjoner som tar oppmerksomheten vår. Så mye en bare må ha gjort. Så mye en bare må se. Så mange sosiale medier som krever oppmerksomheten så mye at en glemmer å være sosial på ekte. Hvordan skal vi egentlig klare å være her og nå, nyte livet mens vi har det? Neppe ved å stresse fra det ene til det andre og hele tiden ha hodet fullt av tanker. Nei, HUNT 4-undersøkelsen viste blant annet at vi får bedre helse og mindre risiko for tidlig død ved å gå på kunstutstillinger! Annen forskning viser at også fysisk aktivitet bidrar positivt – ikke bare til den fysiske helsa, men også den psykiske. Fysisk aktivitet kan være positivt når det gjelder konsentrasjon, hukommelse og mental kapasitet. Det å bevege seg, særlig i naturen, forebygger stress og utbrenthet. Og hva har så
kunstutstillinger og fysisk aktivitet til felles? Jo, de lar deg få tid til å være i nuet. Tankene jobber, men de kretser ikke rundt det daglige slitet. Nå skal vi ikke skryte på oss å ha så mange kunstutstillinger å gå på i Flatanger, selv om de fins innimellom. Men det er så mye annet som kunne vært på lista over gode måter å koble seg på nuet og finne ro. Alt fra å rusle en tur i kveldsstilla, ta en kaffekopp med en bekjent i all enkelhet, padle i solnedgangen eller se på skjæra som bygger de mest kunstferdige reir. Jeg kunne nevnt så mye mer, men hver enkelt av oss vet best selv hva som lader batteriene våre og gir oss energi. Vi må bare stoppe opp og simpelthen våge å være her og nå!
Kilder:
