Svein Otto Nilsen i Pensjonistpartiet lanserer tre muligeter for at hytteeiere kan få stemmerett i den kommunen hvor de har hytte.

Stemmerett for hytteeiere må utredes

I svært mange saker som handler om fritidsbolig mangler de politiske partiene en troverdig hyttepolitikk. Kravet om stemmerett er et signal til hyttekommuner om å ta hyttefolket på større alvor.

 

DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatterens meninger.

 

I svært mange saker som handler om fritidsbolig mangler de politiske partiene en troverdig hyttepolitikk. Kravet om stemmerett er et signal til hyttekommuner om å ta hyttefolket på større alvor.

Rundspørringen viser at de fleste partiene rett og slett mangler en hyttepolitikk i mange viktige saker for hyttefolk. 

Når vi spør om eiendomsskatt, utbygging, avgiftsnivå og skiløyper lar de det være opp til partiene lokalt å avgjøre politikken. 

En stemme på etablerte partier kan dermed slå helt forskjellig ut avhengig av hvilken kommune du har hytte i.

Ikke reell påvirkningsmulighet

Det var flere partier som advarte mot innføring av eiendomsskatt på hytter fordi det i neste omgang ville gi større forventninger fra hyttefolket om et bedre tjenestetilbud. 
Det har altså en kostnadsside som mange kommuner ikke har vært seg nok bevisst. 

[annonse]
Siden de politiske partiene overlater så mange av de viktige spørsmålene av betydning for hyttefolket til lokalpartiene, betyr det at hyttefolk ikke har noen reell mulighet til å påvirke viktige saker som angår dem, fordi hyttefolk ikke har lokal stemmerett.

Dette er et stort problem i kommuner hvor det er flere hyttefolk enn fastboende, men også i mindre typiske hyttekommuner hvor det er færre hytter og lokalpolitikerne ikke har søkelys på hyttepolitikk.

Begge deler utgjør et demokratisk problem,

Hytteeiernes interesseorganisasjon Norsk Hyttelag har tidligere drøftet valgfri stemmekommune for landets hytteeiere ved kommunevalg.

Mange hytteeiere er mer knyttet til hyttekommunen sin enn til kommunen hvor de bor. Det er et faktum at folk lever lengre, og flere tilbringer store deler av livet på hytta.

Hytteeierne blir ikke hørt

En rekke avgjørelser tas uten at hytteeierne blir hørt og en av de heiteste sakene er slaget om vindmøller på land.

Man har hatt konflikter om eiendomsskatt der noen kommuner forlanger dobbel kvadratmeterpris av det de krever av helårsboliger.

Det praktiseres også en svært ulik praksis når det gjelder avgift på vann, avløp og renovasjon.

Det finnes kommuner som har samme avgift på fritidsbolig som for andre boliger, selv om det er opplagt at et fritidshus som er i bruk 50 døgn i året bruker langt mindre vann enn det helårsboliger gjør.

Dagens valglov er basert på at folk lever og bor på samme sted, men sånn er det jo ikke lenger. Mange bor et sted og jobber et helt annet. Og mange oppholder seg kanskje mer på hytta enn hjemme.

Flere kan oppleve at de har sterkere lokalpolitisk interesse knyttet til hytta eller til byen der de jobber, men ikke bor.

Tre alternativer

Finnes det mulighet til å la hytteeiere få mulighet til å påvirke: Alt er mulig hvis viljen er til stede.

Dette er 3 av mange muligheter som bør utredes:

Valgfri stemmerett: 
Du kan bare avlegge stemme i én kommune, men velger selv hvilken kommune du ønsker å bruke stemmeretten i. Du stemmer enten der du bor eller der du har hytte.

Dobbel stemmerett: 
Alle har rett til å stemme der de har tilknytning i form av bolig og interesse av demokratisk innflytelse.  Du stemmer både der du bor og der du har hytte.

Delt stemmerett: 
Om du har bolig eller fritidsbolig flere steder, kan din stemme vektes med en lik andel i hver kommune. Din stemme fordeles likt mellom hjemkommune og hyttekommune.

Av Svein Otto Nilsen
Fylkestingsrepresentant for Pensjonistpartiet i Trøndelag