Nadia Debes kom til Norge som flyktning for 5 år siden, og i november 2016 ble hun og moren Fatema de første flyktningene som ble bosatt i Flatanger.

På Lauvsnes skole har "Tenke sjæl" vært et tema som elevene har jobbet med i høst. Nadia valgte dikt som sitt prosjekt, og her kan du lese hennes tanker: 

 

En verden full av valg 

før alt det elendige var livet på sitt beste
lykken i barndommen min var den dypeste
Latteren og optimismen var alltid klistret i ansiktet
jeg ønsket der og da å aldri må forlate distriktet
alle var et godt lag 
vi hadde alt vi trengte, til og med friheten hver dag  
naturens sterke farger og hovmodige vekst forsterket håpene vi bar 

men, plutselig skjedde det ubevisst 
det ble krig av hatefulle folk som forandret alt bevisst
fortiden var tøff, med redselen groende i meg av alt 
tårene rant hver kveld jeg la meg, så puta under senga ble malt  
overalt så man rødt blod, svart røyk og skadde lik   
som lot etter seg tåreelver etter sviktende skrik

lydene av skudd var meget sterke, 
i forhold til folks skrik som ingen kunne merke. 
springende folk og unger på gatene frykter
for brannene av gevær og bomber førte til tente gravelykter
de fastfryste hjemløse små kroppene 
fikk ikke til å bevege seg på grunn av kulde, sykdom og sult 

alt vi eide ble plutselig borte 
den brune, myke og lille kosebamsen min, ble aldri sett igjen med det flotte skjørtet
tåken av ødeleggelser svevde rundt sammen med røyk
den dekket håpet mørkt
tanken om et nytt liv var mistet,
så vi måtte bare be 

krigen satte meg og mange ovenfor følelsesfulle valg 
den satte meg ovenfor et spesielt og stort et, som forandret alt
det var enten å forlate mitt hjem og mine folk, 
for å lete etter freden i en ukjent vei,
og å reise bort ifra den tvingende jeg, 
for å ha sjansen til å få lykken tilbake 
eller, bli værende, og oppleve vonde tanker om døden vil strake
og la utryggheten og svikten vokse i meg større.
jeg måtte velge uten å spørre 
alle ville at jeg forble nær   
det var ikke lett å ende på et svar

etter lange stunder, et valg det ble
det endte på noe som meg kunne kle
å flyktet, ja å flykte 
jeg valgte å kjempe for mine enkleste rettigheter,
å leve fredelig som en gjeter
å ha sjansen til å få en fin fremtid
og ikke minst ha et hjem jeg føler meg trygg i

under flukten møtte flere hindringer oss i blikket
flere dager måtte vi være slitne, uten mat og uten drikke 
folk lot oss sitte i gangene i toget og på dekkene i ferjene uten støtte
vi hadde akkurat nok penger til å klare oss 
vi ga nesten opp med å bygge vår gang, 
men jeg hadde krafta i meg fortsatt 
om å støtt og kjempe for avgjørelsen jeg tok, hver natt

og nå er jeg her 
hvor jeg har drømt å putte min høyre fot og hånd
nå er jeg fri som en sommerfugl 
det som var å gi opp var det beste
det den inder meg hadde å si, var det beste 

her så våkner jeg av fuglenes nynn og solas skinn 
harmløst politi vandrer og leker med de små
her blir stemmen vår hørt, uten et må
vi er trygge på å få hjelpen vi trenger
og her er alt åpent, der veien til drømmene venter 

lengselen min til mitt hjem er tross alt høy 
Jeg har mitt hjem i min sjel og mitt blod
men avstand betyr ikke fravær av å treffe ansikter 
og lengsel betyr heller ikke tidens begrensning 
så jeg har et håp

jeg har all grunn til å hate fiender
til å hate de som drepte, skadde og kidnappet mine beste venner
de som knuste min lykkeligste barndom
og de som gjorde meg redd og usikker av alt
men, jeg tar et valg…
jeg tar et valg om å tilgi alle med kjærlighet fra mitt hjerte, 
til tross for skadene de har skjult i meg
for slik viser jeg hvem jeg er            
men uansett, står jeg aldri på deres side 
selv om de dreper eller truer med gevær 

livet er fult av lærdom, men meg har den lært 
at man må vente, tenke, kjempe og tåle for å komme videre 
man skal aldri, aldri, gi opp for noe man vil
man må tør å tenne på en ild
for å utforske verden og det beste for man selv.

Før du går din vei, tenk om dette er det du vil
vår fremtid blir til av et ja eller et nei
alt har konsekvenser, noen negative og noen grei
men, egne valg er lettere å bære
andres forventninger skal bare støtte deg 
og vise at du er klok nok til å velge din vei

Av Nadia Debes