God lønn og godt arbeidsmiljø er nøkkelen til suksessen, ifølge de to.

– Jeg hadde ikke vært her i 40 år uten et godt arbeidsmiljø. Det er alfa omega, sier hjelpepleier Mette Langenes Kvaløsæter (67).

Før jul bevilget kommunestyret én million kroner ekstra til rekrutteringstiltak. Nå får ikke bare nyansatte, men alle innenfor helse og omsorg et tillegg i lønna. 

• Sykepleiere, vernepleiere og fysioterapeuter i full stilling får 60.000 kroner ekstra ut over tarifflønn.
• Helsefagarbeidere og hjelpepleiere får 40.000 kroner ekstra.

– Dette er et veldig godt tiltak. Jeg ville ha gått ned i lønn uten dette tillegget, og jeg ville ikke ha byttet jobb hvis jeg kom dårligere ut, sier Siri Ovesen, som bor på Lauvsnes.

Hun har nå fått jobb som utviklingssykepleier i Flatanger kommune, og har permisjon fra jobben som operasjonssykepleier ved kirurgisk poliklinikk på Sykehuset Namsos.

– Jeg har vært i en prosess ei stund. Det handler også om lang kjøring. Jeg dro før barnehagen åpnet og kom heim etter at den var stengt. Jeg følte at jeg gikk glipp av mye. Samtidig har jeg hørt at det er et veldig godt arbeidsmiljø her, sier Siri Ovesen.

Folk på plass i stillingene

Flatanger er nå i den unike situasjonen at bemanninga innenfor helse og omsorg er god. I det siste er det rekruttert både sykepleiere og helsefagarbeidere.

– Vi har i mange år vært avhengige av vikarbyrå. Fra 1. januar skal vi  prøve oss uten, sier helse- og omsorgssjef Liv Brønstad.

Flatanger var på tredjeplass i Norge i vikarbruk i 2021, målt pr innbygger, ifølge Sykepleierforbundet. Da brukte Flatanger kommune 6,9 millioner kroner på vikarbyrå, eller 6.254 kroner pr innbygger. Dette var en kraftig økning fra året før.

I 2022 ble det brukt 5 millioner på vikarer, opplyser Liv Brønstad. Målet er at bruken i år skal kraftig ned.

– Vi skal drive faglig forsvarlig. Alternativet til ikke å bruke vikarbyrå, er ikke å drive faglig forsvarlig – og at vi sliter ut arbeidsfolket, sier hun.

I fjor sommer var situasjonen kritisk. Mange måtte jobbe mye overtid, pensjonister ble hentet inn for å fylle vakter og vikarbyrå var innleid.

– Jeg vil ikke ha den sommeren tilbake, sier Liv Brønstad.

2022 ble også det året med flest overliggere på sykehuset. Kommunen må betale for 70-80 døgn, men det var ikke noe annet alternativ, mener Brønstad.

Da var det fra før overbelegg på pleie- og omsorgstunet, og det var heller ikke kompetanse til å ta imot alle som var utskrivningsklare.

Konkurranse mellom kommunene

Kommunen har i mange år hatt egne rekrutteringstiltak innenfor helse og omsorg. Ett av tiltakene var å gi nyutdannede sykepleiere 10 års ansiennitet.

Etter hvert begynte nyansatte å gå forbi ansatte med mer enn 16 år ansiennitet, og det var årsaken til at kommunen vedtok et flatt kronetillegg til alle.

– Har dere nå bedre vilkår enn nabokommunene?

– Ja, det tror jeg så absolutt. Her får alle 60.000 eller 40.000 kroner fra første time, sier Liv Brønstad.

– Da konkurrerer dere med de andre kommunene om fagfolkene?

– Ja, det er fangens dilemma. Vi kjemper om den samme arbeidskrafta. Hadde vi ikke tilbudt god lønn, ville folk ikke søkt hit. Vi er heldige i Flatanger kommune som har mulighet til å gjøre dette, sier hun.

– Samtidig skryter folk av at vi har et godt arbeidsmiljø, sier Maren Grønnerøe Sæther, avdelingssykepleier på pleie- og omsorgstunet.

Vikarer som er innom, vil gjerne tilbake. De setter pris på naturen og mulighetene til å gå på fjelltur mens de er i Flatanger.

28 hoder hvert døgn

I dag er det 26 årsverk på pleie- og omsorgstunet og 18 i hjemmetjenesten og på Kvitveistunet. Sykeheimen har 20 beboere, pluss 10 som bor i egne leiligheter.

– Det skal litt til for å dekke opp. Vi trenger 28 hoder hvert døgn, og det er mye folk i omløp 365 dager i året, sier Liv Brønstad.

– Vi er helt avhengig av at pensjonistene stiller opp, sier Maren Grønnerøe Sæther.

Pensjonister i jobb

Helsearbeidere i turnus kan gå av med pensjon når de fyller 65 år, men mange vil jobbe lenger. Sju-åtte pensjonister er fortsatt i full vigør. Mette Langenes Kvaløsæter er en av dem.

– Jeg gikk av da jeg ble 65 år, men hadde ikke lyst til å gå heime. Det er veldig hyggelig at de ringer når det er behov, Det er helt supert å jobbe, treffe kolleger og ha noen å spise lunsj med, sier 67-åringen.

Ragnhild Sivertsen er 74 år, og fortsatt i jobb i hjemmetjenesten – 30 år etter at hun startet som vernepleier på Kvitveistunet.

– Jeg syns jeg har bra helse, og trives veldig godt med både med dem jeg betjener og dem jeg arbeider sammen med. Dessuten har jeg ikke nok strikkegarn og bøker til å sitte heime, sier hun.

Stortrives

En av kollegene er Bjørn Hunnestad, som til sommeren har jobbet i 30 år i Flatanger kommune som sykepleier.

– Jeg stortrives, sier viknaværingen, som ønsket seg en jobb ved kysten. Derfor søkte han seg til Flatanger, som allerede da lokket med god lønn. På «heimen» traff han Lise og stiftet familie, og siden har han blitt boende.

Han har vært tillitsvalgt i flere runder, og så at de som hadde jobbet lenge, ble forbigått i lønn av de yngre. Det har kommunen nå ordnet opp i med det nye tillegget.

– Betyr lønna mye?

– En del, men det som betyr mest, er at jeg trives. For nyutdannede betyr lønna mer, sier han, og legger til at det også betyr mye å ha en ny og moderne sykeheim.

Amalie Stamnes Hågensen startet i et vikariat som sykepleier i juni, og har fått tilbud om fast jobb. Hun startet på pleie- og omsorgstunet rett etter utdanninga.

– Jeg jobbet her i sommerferien, og var kjent. Jeg syntes det var godt å starte et sted jeg var kjent, og jeg trives veldig godt. Det er et veldig godt arbeidsmiljø her, sier hun.

– Betydde bra lønn noe for deg?

– Jeg tenkte ikke så mye på pengene. Det var ikke det som gjorde at jeg valgte å starte her, sier hun.

Fordeling av oppgaver

– Det er fantastisk at vi har folk fra 18 til 70 år som jobber her. De unge har med seg ny kunnskap og erfaring, og til sammen blir dette en god match, sier Maren Grønnerøe Sæther.

Etter hvert har det også kommet flere menn inn i yrket, ikke minst gjennom Menn i helse. Det påvirker arbeidsmiljøet positivt, mener avdelingssykepleieren.

Mette Langenes Kvaløsæter og Siri Ovesen er opptatte av det gode samspillet mellom de ansatte, og at kompetansen som alle har, blir brukt rett.

– Jeg kan smøre brødskiver og dra over gulvet, slik at sykepleierne får tid til å gjøre ting bare de kan gjøre, sier Mette.

Samtidig har hun medisinkurs og kan ta seg av medisinutdeling, noe som ellers er en sykepleieroppgave. Hun kan også ta blodtrykk, måle blodprosent og sette insulin.

– Det er en interessant diskusjon hva som er sykepleieroppgaver og ikke, sier Siri Ovesen. For eksempel er det ikke viktig at en sykepleier gir mat, men ernæring er noe som sykepleiere har ansvar for.

Maren Grønnerøe Sæther sier at det ikke hadde gått rundt, uten hjelpepleiere og helsefagarbeidere, og den kompetansen de har.

Må jobbe videre

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) fikk torsdag overlevert en utredning om behovene for fagfolk og kompetanse innen helse og omsorg. Ett av forslagene er å se nærmere på hvordan oppgavene blir fordelt mellom de ulike faggruppene.

– Er dere kommet dit utvalget ønsker?

– Nei, vi må jobbe kontinuerlig med dette for at det skal gå rundt, og at vi utnytter kompetansen på rett plass, sier Sæther.

Selv om situasjonen akkurat nå er god, er rekruttering noe det må jobbes med hele tida.

– Helsearbeidere vokser ikke på trær. Det må jobbes med rekruttering og for å holde oss i arbeid, sier Mette Langenes Kvaløsæter. 

Hun og Siri Ovesen tror noe av årsaken til at kommunen nå har lyktes med rekrutteringa, er at folk snakker positivt om sykeheimen. De skryter også av Maren Grønnerøe Sæther og den jobben hun gjør.

– Det er interessante problemstillinger også på en sykeheim. Etter samhandlingsreformen har kommunene fått nye oppgaver. Nå kommer pasienter til sykeheimen raskere enn før, og det gis aktiv behandling her. Faget sykepleie på sykeheim er interessant, sier Siri Ovesen.

Hun forteller at kolleger på sykehuset sa at det kom til å bli kjedelig på sykeheimen.

– Men jeg har ikke kjeda meg, sier hun.

Skjer ikke her

Begge har sett NRK Brennpunkt-dokumentaren om eldreomsorgen, og de er glad for å jobbe i en mindre kommune der ting er på stell.

– Jeg tror ikke noe sånt foregår her, sier Ovesen, som syns det er viktig at slike ting kommer fram i media. Hun syns oppriktig synd på kvinnen fra Nærøysund som var alene som sykepleier på nattevakt.

– Jeg er enig. Dette skjer aldri her. Om noen kommer over at noen ikke tar oppgaven sin på alvor, får de beskjed. Det er stor takhøyde for å si fra, sier Kvaløsæter.

Godt å få jobbe

En av pensjonistene som ikke har tenkt å gi seg med det første, er Jorunn Olsen (69). Fredag var hun på jobb, og forrige uke gikk hun fem vakter.

– Det er jo lite folk i helsevesenet. Jeg er sykepleier, og utfører de samme oppgavene som før, sier Jorunn Olsen, som har jobbet både ved St. Olavs Hospital og sykehuset i Bodø.

Hun ble pensjonist som 65-åring, men fortsatte i en litt mindre stilling. Etter ett år heime mens mannen var syk, begynte hun å jobbe igjen.

– Det ble for langsomt å være heime, og det er godt å få jobbe med det jeg brenner for.

Hun vet ikke hvor lenge hun vil fortsette.
– Det kommer an på helsa. Så lenge den holder, skal jeg jobbe. Jeg har stor glede av det, sier Jorunn Olsen.