Politimester Nils Kristian Moe er en av forfatterne av dette debattinnlegget om trusler mot demokratiet. Her fra et møte med formannskapet i Flatanger i 2016. Til høyre nåværende varaordfører Lars Haagensen. (Arkivfoto)

Trusselen mot demokratiet

Hat og trusler mot politikere og andre samfunnsdebattanter utgjør en trussel mot demokratiet. Fylkeskommunen, politiet, statsforvalteren og KS samarbeider om å forebygge hatefulle ytringer fram mot stortings- og sametingsvalget i høst.

DEBATT: Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatternes meninger.

 

Fire av ti lokale folkevalgte har blitt utsatt for hatefulle ytringer eller trusler i kraft av sin rolle, viser en undersøkelse fra KS (2019). De hatefulle ytringene kommer i ulike former og kanaler. Hoveddelen skjer på internett, og som regel via sosiale medier, og omfanget har økt jevnt siden 2015. 

Trusler og hatefulle ytringer bidrar til å spre utrygghet blant de som deltar i det offentlige ordskiftet, og mange som engasjerer seg i politikken opplever at debattklimaet er i ferd med å bli hardere. Det kan føre til at flere vegrer seg fra å delta i den offentlige debatten eller i politikken, som igjen utgjør en trussel mot ytringsfriheten og demokratiet vårt i Norge.

Et felles ansvar

Det er felles samfunnsansvar å sikre at ytringsfriheten og demokratiet får gode rammevilkår. For å lykkes er det nødvendig med flere tiltak fra mange aktører på tvers av sektorer. KS, statsforvalteren, fylkeskommunen og politiet går derfor sammen for å øke innsatsen mot hatefulle ytringer og trusler i valgåret. Dette står vi sammen om.

Kommunestyrene skal være en arena for levende lokaldemokrati, med aktiv involvering av innbyggere, god folkevalgt styring og høy etisk standard. Da må vi sammen sikre at politikerne kan utøve sin rolle som folkevalgte, uten å risikere å bli utsatt for hat og trusler. 

KS har satt hat og trusler på dagsorden gjentatte ganger de senere år. Blant annet ved å bestille forskning som retter søkelyset på hat, trusler og sjikane mot lokale folkevalgte. Det er et klart behov for å styrke de rettslige rammene for lokale folkevalgte som utsettes for dette. KS har også tatt opp tematikken i de faste møtene med regjeringen. 

Representativt lokaldemokrati

[annonse]
Statsforvalteren er opptatt av å praktisere de rettslige rammene som ligger i kommuneloven på en slik måte at de folkevalgte best mulig skal kunne utøve et fritt og lokalt selvstyre. Statsforvalteren skal legge til rette for et sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse. Statsforvalteren skal også bidra til at folkevalgte selv kan tilrettelegge for gode tjenester, riktig myndighetsutøvelse og drive samfunnsutvikling til beste for innbyggerne. Hvis særlige grunner tilsier det, kan også Statsforvalteren på eget initiativ kontrollere om et vedtak er fattet på bakgrunn av en fremsatt trussel.

Fylkeskommunen er opptatt av å ha et godt, friskt og tolerant offentlig ordskifte. Debattene må imidlertid være saklig og ulike synspunkt og meninger må kunne fremmes uten at det skal gå på bekostning av enkeltpersoner. Vårt demokrati er tuftet på ytringsfrihet og retten til å stå opp for det du tror på. Et velfungerende demokrati i fremtiden er helt avhengig av rekruttering av nye unge politikere. For å verne om demokratiet og forankre dette hos kommende generasjoner må vi alle ta ansvar for å skape en trygg og fri ytringskultur. Det er derfor et kollektivt ansvar å sikre at ingen skremmes bort fra å delta i debatter, meningsutvekslinger eller politisk deltakelse. 

Politiets rolle

Politiet har et ansvar for å verne mot det som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet. Det betyr at vi gjennom økt informasjonsinnhenting skal få oversikt over hvem som kommer med trusler mot folkevalgte, hatefulle ytringer eller har en skremmende og plagsom opptreden. Forebygging er vår hovedstrategi, blant annet gjennom forebyggende samtaler og trygghetstiltak rundt valgarrangementer. Politiet skal også etterforske lovbrudd i form av trusler og hatkriminalitet som rammer lokale folkevalgte. Men, kanskje viktigst av alt, politiet må opplyse om hvor grensen går mellom ytringsfrihet og hatefulle ytringer og trusler. Og vi må forebygge slik at det ikke skjer.

Det er en viktig oppgave å beskytte demokratiet og ytringsfriheten. Det ansvaret hviler på oss alle.

Av Ole Herman Sveian, fylkesleder i KS Trøndelag  
Tomas Iver Hallem, leder av fylkesvalgstyret og fylkesvaraordfører i Trøndelag
Nils Kristian Moe, politimester i Trøndelag politidistrikt
Frank Jensen, statsforvalter i Trøndelag 

 

FAKTA:

Dette er noen eksempler på ytringer som er straffbare:

  • True med at noen skal utsettes for en straffbar handling
  • Oppfordre til straffbar handling
  • Dele info om forholdene i noens private samliv
  • En diskriminerende eller hatefulle ytring mot noen på grunn av deres:
    • a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
    • b) religion eller livssyn,
    • c) seksuell orientering eller kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk
    • d) nedsatte funksjonsevne 
Hva slags straff gis ved domfellelser? 

For alle de aktuelle bestemmelsene er sanksjonene bot eller fengsel. Saker om krenkelser av privatliv og hensynsløs atferd straffes normalt med bøter. Alvorligere og grove trusler og hatefulle ytringer blir også straffet med fengsel. Strafferammene for fengselsstraff varierer fra et år til fire år mellom de forskjellige bestemmelsene.