Det var lite ved den litt viltre og oppfinnsomme eleven på Lauvsnes skole på 70-tallet som kunne gi en pekepinn om livsveien videre.
Sammen med fire søsken vokste han opp på Bjørøya i Flatanger. Forfedrene var handelsmenn, men foreldrene Lillian og Ole Martin var fiskerbønder. Der lærte han og resten av søskenflokken tidlig at arbeid og fritid, utfordringer, artighet og alvor kan gå hånd i hånd. Vi er blitt fortalt at han lærte verdien av hardt arbeid, ryddighet, frihet og ansvar av sin far. Brødrene Per Anton og Ove ble tidlig med på laksefiske med kilenot, som var en egen, krevende vitenskap. De som kjente Per Anton, så også at han hadde lært mye romslighet, omsorg, tålmod og ukuelig vilje fra sin mor. I denne ballasten fra oppveksten, ligger kanskje mye av forklaringa på det han utrettet senere i livet. Per Anton tok styrmannsskolen i 1983 og dro i utenriksfart, samtidig som han og hele søskenflokken hjalp til hjemme når de hadde tid og anledning. Foreldrene startet i 1982 med fiskeoppdrett i det små, sammen med sønnene Per Anton og Ove. Laksefiske med kilenot på Folda utenfor Bjørøya hadde vært en veldig god inntektskilde i mange år, og var nok det som inspiserte til å prøve opprett av laks i merd. Driften ble i starten organisert på fiskerbøndenes vis. Lillian var daglig leder, som hun hadde vært i sauefjøset på gården. Ole Martin og sønnene bidro med sine kunnskaper om sjø og båt, not og forankring, og i de tyngste takene. Med noen måneders mellomrom i 1987-88, døde begge foreldrene, først Ole Martin og deretter Lillian, begge bare 46 år gamle. Per Anton flyttet heim og tok på seg rollen som daglig leder i 1988. Han og de andre søsknene ville drive foreldrenes livsverk videre.redaktør
Flatangernytt