Losen feirer 300 år i tjeneste med en jubileumsseilas med Gamle Oksøy langs norskekysten i sommer – og 35 havner får besøk, deriblant Flatanger. (Foto: Jan Robert Jore)

Jubileum markeres med losbåt-anløp i Flatanger

Skrevet av Ove Magne Ribsskog
10.06.2021 17:23 - OPPDATERT 12.06.2021 18:48

Flatanger får søndag - som eneste havn i nordre Trøndelag - besøk av losbåten "Gamle Oksøy", som er på jubileumsseilas langs kysten.

Museumsbåten legger til kai på Stranda på Lauvsnes søndag kl. 12.00, og blir tatt imot av Villa fyr venneforening og Flatanger musikkforening, som spiller ved ankomst.

Lostjenesten feirer 300 år, og dette markeres med en jubileumsseilas der 35 havner besøkes.

Om bord er det en historisk utstilling som er gratis for publikum, det blir aktiviteter og foredrag ved Espen Frøysland, leder av Kystverkmusea. Båten er åpen for publikum hele dagen og utover kvelden.

- Det er veldig stas for oss å få bli med i en landsomfattende feiring, sier nestleder Reidar Lindseth styret for Villa fyr venneforening.

Mange loser i Flatanger

Flatanger har ei lang loshistorie, og Villa var en sentral losstasjon på kysten. Det var loser både på Hasvåg og i Bjørøyværet, og den siste losen var lønnet fram til 1950, forteller Reidar Lindseth.

- Alle husene på Villa har vært bebodd av losfolk. De var velstående i sin tid, fordi losene fikk lønn av staten, og tillegg fikk de penger for hver båt de loset.

Organisert losning startet rundt 1850 i Flatanger, da Villa losstasjon ble etablert. Men det var nok også kjentfolk som loset før den tid.

Samarbeid

[annonse]
- Fra tidlige tider var det et samarbeid mellom fyrvesenet og losene. Derfor er det helt naturlig at Villa fys venneforening ble vertskap for jubileumsseilasen, sier Lindseth.

Utbygginga av ny fyr og oppbygginga av lostjenesten gikk parallelt fra tidlig på 1800-tallet. Det var en del av nasjonsbygginga, og tanken bak var å trygge ferdselen nordover langs kysten.

Fyrvokterassistentboligen på Villa ble fra 1890-tallet bolig for losene.

- Mange flatangringer kan føre slekta si tilbake til loser. De kan være en oldefar eller tippoldefar som var los, og det kunne vært artig for folk å undersøke, sier Reidar Lindseth.

Farlig yrke

Han forteller at det å være los, var det farligste yrket som fantes. De måtte ro eller seile ut i all slags vær for å ta seg om bord i båtene som skulle loses. Var det godvær, kunne de klatre opp en leider. Var det dårligere vær, og skipet hadde lastebom, kunne mannskapet svinge ut ei korg som losen måtte hoppe oppi.

- Var det virkelig dårlig vær, kastet de ut et tau med ei løkke, og så måtte losen hoppe på sjøen og bli tauet inn. Det går lett an å forestille seg at det var ei kald opplevelse i stiv kuling utenfor Villa i februar, sier Reidar Lindseth.

Loshistorien går det altså an å få lære mer om, når "Gamle Oksøy" legger til kai søndag. 

Tar smittevernhensyn

Ferden startet i Vardø 29. mai, og siste stopp blir Øygarden utenfor Bergen 30. august. Siste anløp før Flatanger var Fleinvær i Nordland, og båten skal til Sandstad på Hitra etter Flatanger-besøket.

Arrangørene har tatt hensyn til smittevernreglene. Inne er det plass for 10 personer om gangen, men på dekk og på brygga blir det plass til langt flere.

Egentlig skule jubileumsferden ha gått i fjor, men ble utsatt på grunn av pandemien.

- Smittevern har høyeste prioritet. Vi har nedskalert markeringen og gjort en rekke forebyggende tiltak slik at det skal bli trygt å delta. Vi følger naturligvis situasjonen nøye og tilpasser seilasen etter situasjonen og i tråd med gjeldende smitteverntiltak,  sier prosjektleder for LOS300 og leder av Kystverkmusea, Espen Frøysland, i en pressemelding.

Losen viktig for skipstrafikken

I dag jobber rundt 300 loser for å gjøre seilinga lang kysten trygg, 24 timer i døgnet, hele året. Det har losene altså gjort i 300 år. Losen er fortsatt svært viktig for skipstrafikken langs norskekysten.

Losyrket har endret seg mye siden 1700-tallet, men målet er fortsatt det sammen: Sikre en trygg seilas langs kysten. (Foto: Norsk Folkemuseum/Jim Pedersen)

- Hele 90 prosent av eksport og import i Norge går sjøveien. Skipstrafikken er dermed viktig for å sikre forsyningene både til industrien og befolkningen ellers. Det siste året har losene hatt en viktig rolle for å sikre forsyninger til Norge gjennom covid-19 epidemien, forteller losdirektør Erik Blom i Kystverket.

Losen har spilt en viktig rolle for utviklingen av sjøfartsnasjonen Norge, og historien er derfor en vesentlig del av formidlingen under jubileumsseilasen.

Det er Kystverket og Kystverksmusea som står bak seilasen, i samarbeid med en rekke lokale kystlag, kommuner og frivillige organisasjoner.

Du kan også følge "Gamle Oksøys" ferd mot Flatanger minutt for minutt:

[annonse]
 

Fakta om Kystverkets lostjeneste

  • I 1720 ble lostjenesten organisert gjennom en kongelig forordning. Dette ble starten på lostjenesten og det som i dag er Kystverket.
  • På landsbasis har Kystverket rundt 300 loser i tjeneste, stasjonert ved 25 losstasjoner.
  • Det utføres rundt 40 000 losoppdrag i året over hele Norge – i snitt 100 per dag.
  • Lostjenesten bidrar til å trygge ferdselen på sjøen og verne om miljøet, ved å tilføre fartøyets mannskap nødvendig farvannskunnskap til å foreta sikker seilas.
  • Lostjenesten er tilgjengelig 24 timer i døgnet, hele året, og er finansiert av avgifter betalt av skipsfarten som benytter seg av tjenesten.