Hva skjedde med kulturprisen i Flatanger?

Skrevet av Håvard Angen Haarstadstrand
31.12.2020 15:40 - OPPDATERT 06.01.2021 18:38

Flatanger kommune delte ut en årlig kulturpris i mange år. Men hva skjedde med denne prisen? spør Håvard Angen Haarstadstrand i dette debattinnlegget.

DEBATT: Dette er det debattinnlegg og gir uttrykk for innsenderens mening.

Ved utgangen av et spesielt år er det på tide å reflektere over hva dette har betydd for oss alle. Barnehager og skoler ble nedstengt, bedrifter har fått tøffe perioder, spesielt de som driver innen turisme. Offentlige etater har hatt redusert tilgjengelighet. Breddefotballspillere har fått sesongen ødelagt.

Flatanger vant Magnar Lundemo Minnecup i januar i Meråker før idretten ble nedstengt.  Flatangerhallen har vært nedstengt,  og idretten har lidd på lik linje med annen sosial virksomhet. Det har vært et dødt år på mange måter. Tangspræll ble også avlyst. 

I sterk kontrast til dette, har vi fått en verdig seriemester fra Flatanger, og en annen ble nominert til årets trener i Toppserien. Vi har fått mye å glede oss over likevel. Både Brede Moe og Thomas Sandø Dahle ble nominert til den etter hvert så prestisjetunge Estil-prisen. Brede Moe er en verdig vinner av prisen, og det var en enstemmig jury som kåret vinneren. 

Tom for kandidater?

Flatanger kommune delte ut en årlig kulturpris i mange år. Det var stort å vinne denne prisen for mange verdige vinnere. Det er ikke alle forunt å bli hedret av sine egne, så denne utmerkelsen hang høyt. Men hva skjedde med denne prisen? Trolig gikk kommunen tom for kandidater. Åpenbart mente vel mange at de som fortjente prisen hadde fått den. 

På kommunens hjemmeside står det at det utdeles kulturpris hvert tredje år,  og at formannskapet fastsetter statuttene for tildelingen. Dette er det på tide å gjøre noe med. For selvfølgelig finnes det verdige kandidater fremdeles. 

Jeg vil med dette ta til orde for at statuttene endres til å kunne favne bredere. Kall prisen gjerne for Ambassadør for Flatanger. Prisen kan gis  til personer eller organisasjoner som har gjort en god innsats for Flatanger,  satt Flatanger på kartet,  eller som en hyllest for lang og tro tjeneste for frivilligheten i kommunen.  

For selvfølgelig har vi gode kandidater i Flatanger. Utvides begrepene her, kan Flatanger gjennom denne ambassadørprisen sette pris på utflyttede Flatangringer, fastboende eller tilflyttere. Husk at vi har veldig mange med hytter og fritidseiendommer som også bidrar til å utvikle samfunnet vårt.

Tankekors

Det er for meg et tankekors at kommunen ikke evner å hedre sine egne,  når en jury sammensatt av folk fra Meråker,  Kolvereid, Grong og Namsos nominerer to personer fra Flatanger blant sine fem kandidater! Har man ikke forståelse for fotballens betydning for Flatanger kommune,  eller skal man forstå det slik at fotballen ikke regnes med i det utvidede kulturbegrepet ? 

Tanken på at fotballen ikke verdsettes på linje med «finkulturen» er besnærende.  Vi ser det også når kommunen nominerer kandidater til Årets Ildsjel hvert år. Fotballen blir glemt. Sannheten er at bak nominasjonen av to fra fotballfamilien i Flatanger er det nedlagt mange tusen timer med  dugnadsarbeid fordelt på vedlikehold av baner, kiosksalg, organisering og virke som trenere og lagledere, og kjøring til og fra kamper for å nevne noe. 

Ved å endre statuttene slik at prisen favner bredt,  vil vi kunne hedre verdige vinnere hver høst,  og prisen vil få større status. Det vil også motivere folk til å bidra med dugnadsarbeid i langt større grad enn før. For den dagen dugnadsarbeid legges ned, dør foreningslivet sakte men sikkert. Det vil være katastrofalt for bolysten. 

Forslag på kandidater

Med fare for å glemme noen,  drister jeg meg likevel til å foreslå en håndfull gode kandidater til prisen som Årets Flatanger-ambassadør.

  • Brede Moe for en eventyrlig karriere og seriemesterskap med B/G
  • Thomas Dahle, for en lang karriere som spiller og senere trener i Toppserien for Trondheims-Ørn og Avaldsnes, som strekker seg over mer enn 30 år. 
  • Ole Martin Dahle for utmerket Flatanger-reklame gjennom mange år.
  • Wenche Larsen Dahle for å ha satt Flatanger på kartet gjennom bokutgivelse og virke som naturfotograf og vinner av flere utstillinger. 
  • Tora Dahle Aagård som er rangert blant de beste kvinnelige gitarister i verden.
  • Per Anton og Ove Løfsnæs for sterke bidrag til Flatangers næringsutvikling, og engasjement for gode bolysttiltak.
  • Klatreren Adam Ondra for å ha satt Flatanger på kartet og markedsført Flatanger blant verdens beste destinasjoner for klatring. 
  • Jens Martin Olsen som en mester i å fremsnakke heimbygda,  frontfigur i Stiv Kuling, konferansier og en fantastisk ambassadør for det Flatanger har å by på. 
  • Lauvsnes Grendalag for gjennomføring av Tangspræll hvert år i om lag 30 år, som det største arrangementet i Flatanger. 
  • Sørflatanger Grendalag for tilsvarende gjennomføring av Kystdagan på Vik.
  • Arnt Landre for bokutgivelser og omfattende dokumentasjon om livet i Flatanger gjennom flere hundre år. 
  • Ove Magne Ribsskog for opprettelsen av Flatangernytt,  som har vært særdeles viktig for at alle, også utflyttede Flatangringer, kunne følge med på nyheter fra heimkommunen.
  • Therese Moe Dahle for fremragende arbeid med teater i Flatanger og Namsos. 
Jeg kunne ha tatt med minst dobbelt så mange. Alt fra arbeidet med fortet på Utvorda, Villa Fyr, Storfjellets Venner, Historielagets arbeid med årbøker,  Bodil Strøm Lindseth for arbeidet med å ta vare på dialekten vår,  Julie Dahle Aagård, og hennes far Svend. Vi har så mange å ta av.

Så derfor vil formannskapet få oversendt et forslag om å endre kriteriene for kulturprisen til å omfatte gode ambassadører for Flatanger, og tilpasse kriteriene slik at prisen favner et bredere lag av befolkningen. 

Ved inngangen til et nytt år er det på tide å få hedret de som har bidratt,  og åpne veien for andre som kommer etter.

Jeg vil avslutte med en strofe fra Nordahl Griegs dikt,  I dag står flaggstangen naken, som ble fremført 17.mai 1940 på Norges eneste åpne radiokanal:

«Vi er så få her i landet,  hver falden er bror og ven.»

La oss derfor slå et slag for en årlig prisutdeling i Flatanger,  og ikke vente med heder til man er blant de frafalne. Det vil være positivt for utviklingen av samfunnet,  og kanskje være en katalysator for bolystprosjektet. Godt nytt år!

Debatt
Flatangernytt oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.