Statland skole står i fare for å miste ungdomstrinnet, og det for at storkommunen skal spare 290.000 kroner i året.

Et regnestykke som ikke går opp

Skolen er limet i bygda. Men kommunedirektøren i Namsos velger å se bort fra skolens betydning for lokalsamfunnet, når han gjør opp sitt regnestykke for Statland skole.

 

KOMMENTAR: Dette er en kommentarartikkel som gir uttrykk for redaktørens syn.

---------------

Økonomi er hovedgrunnen til at Namsos kommune har lagt fram et nytt forslag til skolestruktur. I tillegg kommer endra behov i deler av kommunen fordi elevtallet går ned, og enkelte steder er skolebygningene dårlige og må erstattes eller renoveres.

Ingen samfunnshensyn

Desto mer vi leser i høringsnotatet, desto mer forundret blir vi over argumentasjonen – eller rettere, mangelen på argumentasjon.

For mange lokalsamfunn og bydeler betyr skolen svært mye. Ikke bare som et sted ungene skal gå på skole og lære, men som samlingssted for hele bygda eller bydelen.

Vi mennesker er nå slik laget at vi søker mot flokken vår, slik samfunnsmedisiner Per Fugelli ville ha sagt det. Skolen gjør at vi blir en flokk, som består av elever, lærere, foreldre og besteforeldre. Alle føler tilhørighet til sin skole.

 

Saken fortsetter under annonsen.
[annonse]
Bolyst og tilflytting

Det er også en kjent sak at skolen betyr mye for bolyst og tilflytting. Den som har barn og vurderer å flytte, sjekker først tilstanden på barnehagen og skolen.

Hvem flytter til et sted der de vet at ungene må sitte to timer på skolebussen hver dag? Og der det er vanskelig å treffe skolekameratene på fritida?

I høringsnotatet skriver kommunedirektøren:

«En av utfordringene har vært om i hvilken grad man skal kunne vurdere enkeltskolens betydning i lokalsamfunnet, og at det ofte oppleves som at dersom skolen forsvinner så forsvinner også et av lokalsamfunnets samlingspunkt.»

Så heter det videre: «For arbeidsgruppen har de fastlagte syv kriteriene vært aktivt brukt for å lage en gjennomgående og helhetlig vurdering.» 

Deretter gjentas de syv kriteriene, der bare ett med godvilje kan sies å omtale noe i nærheten av samfunnsmessig betydning.

I siste punkt står det at Namsos kommune har som sine vedtatte hovedmål å bli en kommune for større vekst og utviklingskraft, samt ha kvalitet og kompetanse i alle sine tjenester. Dette blir viktige overordnede føringer, heter det.

Det er fristende å spørre om dette bare skal gjelde Namsos sentrum?

Hvordan oppnå vekst og utviklingskraft på Statland, Bangsund og Vemundvik – om skolene forsvinner eller blir fratatt ungdomstrinnet?

Forskjellsbehandling?

For å fortsette med høringsnotatet: Der står det at det vil være svært vanskelig å opprettholde tilstrekkelige tilbud på ungdomstrinn med 5-7 elever.

«Det vil være både krevende og innebære svært store forskjeller fra andre ungdomsskoletilbud i Namsos kommune.» 

Hva er det kommunedirektøren tenker på her? Er det det faglige tilbudet?  Eller mener han at det vil være feil å la Statland få beholde en ungdomsskole med 5-7 elever, mens andre steder i Namsos ikke kan få ha det?

Hvilke andre steder tenker han på? Hvilke andre får så lang skolevei som statlandelevene?

Otterøy oppvekstsenter har ungdomsskole. Jøa skole har ungdomstrinn. Enn så lenge har Bangsund skole ungdomstrinn, men dette er med i kabalen for å bygge en stor ungdomsskole med 440 elever i sentrum.

Fra Ledang til Namdalseid skole er det 40,3 kilometer og vil ifølge beregninger fra transportøren ta cirka én time med skolebuss. 

Fra Namsos til Namdalseid skole er det 35,7 kilometer. Vi regner med det ville blitt ramaskrik om elever fra Namsos skulle busses til nyskolen på Namdalseid...

Så hvem skal bli forskjellsbehandlet hvis Statland får beholde sin ungdomsskole? Er det ikke viktigere å se på de faktiske forskjellene og avstandene i utkantene av storkommunen, enn å gjøre det til et spørsmål om forskjellsbehandling?

 

Saken fortsetter under annonsen.
[annonse]
Innsparing?

Når økonomi er overskrifta for hele strukturdebatten, blir det pinglete å lese oversikten over innsparing.

Andre tiltak har en innsparingseffekt på henholdsvis 10,6 millioner, 6,3 millioner og 4,9 millioner kroner.

Men Namsos kommune vil spare bare 290.000 kroner på å sende seks elever fra Statland og tre elever fra Utvorda ut på en times busstur morgen og ettermiddag.

Det er nemlig ikke bare de 5-7 elevene på Statland som blir berørt om ungdomstrinnet flyttes. I dag går også tre elever fra Utvorda på ungdomsskolen på Statland. De er gjesteelever, og Flatanger kommune betaler for at elevene benytter skolen. Den inntekta faller bort om elevene ikke lenger får gå på Statland.

Antallet gjesteelever vil variere over tid, men hvis Flatangers bidrag til skolen på Statland legges inn i regnestykket, vil innsparingseffekten bli enda mindre.

1,75 årsverk i buss

Det kan settes opp flere regnestykker. 

Hvis ni elever må sitte to timer i buss 190 skoledager i året, utgjør det 3.420 timer i året. Det sier det samme som at de ni elevene til sammen har 1,75 årsverk i buss pr år.

Videregåendeelever med så lang skolevei bor på hybel og får borteboerstipend.

Dette er altså prisen Namsos kommune mener elevene skal betale for at de skal spare 290.000 kroner i året – uten at gjesteelevene er tatt med i regnestykket.

Argumentet som står igjen, er at det må gå en grense for hvor liten en ungdomsskole kan være, for at elevene skal få et godt nok faglig og sosialt tilbud.

Det argumentet kan være gyldig i noen tilfeller, i andre ikke. Elevene på Statland skole sier selv at det ikke er noe problem. De er mye sammen med mellomtrinnet, og de mener det er en styrke at de lærer å samarbeide med de yngre både i skoletimene og i friminuttene.

Dessuten må det tas en avveining mellom fordelene med å komme til en større skole, og ulempene den lange skoleveien påfører elevene. 

I tillegg kommer også det momentet at Statland skole blir svekket ved at nesten halvparten av elevene blir borte. Antall lærere må ned. Da blir det færre lærere å spille på når timeplanen skal settes opp og når det trengs vikarer. De gjenværende elevene får færre medelever å samarbeide med i timene og spille fotball med i friminuttet.

Mulighetsteam

Statland har nettopp fått sitt egen mulighetsteam. Namsos kommune er medspiller, og ønsker at grendene i storkommunen skal utvikle seg og blomstre.

Da passer det dårlig å dra teppet unna mulighetsteamet og be dem starte på minussida i arbeidet med å gjøre Statland og Tøtdal til ei attraktivt bygd for unge barnefamilier.

Når innsparinga er så liten som for Statlands del, er det grunn til å spørre som FAU-leder Martin Hovig Engen antyder: Er det andre motiver enn økonomi som ligger bak forslaget om å la ungdomsskoleelevene bruke to timer hver dag i buss?

Til barnets beste kan det neppe være.

 

Av Ove Magne Ribsskog, redaktør, Flatangernytt

Debatt
Flatangernytt oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.