Havariet på Frøya skjedde 12. november i fjor, men fortsatt er det ikke ryddet. Hvor er beredskapen? spør artikkelforfatter Raine Olaf Ørsnes. (Foto: Privat)

Beredskapsplaner ved havari av vindturbiner

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for artikkelforfatterens synspunkter.

Den 12.11.2021 ble det oppdaget havari på en av vindturbinene på Frøya. Et av turbinbladene på ca. 20 tonn var totalt ødelagt og biter av glassfiber, epoxy og isoporlignende fyllmasse var spredd utover et ganske stort område.

I lyng og mose, dammer og bekker ligger det altså søppel fra denne vindturbinen. Søppel som blant annet inneholder Bisfenol A, en hormonhermer som kan redusere fruktbarhet, skade foster og rett og slett er helseskadelig. Mange av beboerne ble bekymret for drikkevannskilder, men også for dyre- og fuglelivet i området. Det er mange hekkeområder for vadefugler på Frøya.

I tillegg finner befolkningen på Frøya såkalte «haitenner» som har løsnet fra andre turbiner. De har funnet biter på over 6 kg. Kanskje det er behov for flere fareskilt enn de for iskast. Det presenteres jo som attraktive og lett tilgjengelige turområder.

Man skulle tro at forurenser da satte «alle kluter til» for å få ryddet opp så fort som mulig. Men i dag, to og en halv måned etter havariet, ligger søpla der fremdeles. Vær og vind har spredd det utover et enda større område.

Hvor er beredskapen? Mange har etterlyst beredskapsplanene, men de er unntatt offentlighet. Er de da så hemmelige at de ikke kan brukes offentlig?

Vi spurte Flatanger kommune om beredskapsplanene for slike havarier. Utover standard kommunal beredskap, har ikke Flatanger noe for vindkraft. Trønderenergi sier at de har beredskapsplaner, men at de er unntatt offentlighet.

Hvis tilsvarende havari skjer for eksempel på Nebba, ovenfor oppdrettsanlegget ved Østvika, hva skjer da? Hvis det skjer ovenfor Uran eller ovenfor Bølestranda, hva da? Fullt av glassfiber- og epoxybiter med Bisfenol A spredd utover åker og eng. Også i naturen hvor planteetere og vadefugler kan få det i seg.

Det er snakk om store mengder i mange størrelser, ned til micro- og nanoplast. Så finnes det ingen konsekvensutredninger for slike havarier. Det kan virke som vindturbinhavarier har havnet i kategorien «dette hender ikke her».

[annonse]
Det ligger søppel som inneholder hormonhermer Bisfenol A i dammer, bekker, lyng og mose, skriver Raine Olaf Ørsnes. (Foto: Privat)

Det vi ser fra Frøya er manglende vilje og evne til handling. Etter 2,5 måneder er søpla fremdeles spredd utover. Mye av det ligger mange hundre meter fra den ødelagte turbinen. Trønderenergi sine profesjonelle «bortforklarere» skylder på Vesta, været og at det ikke var noen ledig kran. Det siste handler vel mest om prioritering og dårlig beredskap.

Å tro at dette ikke kan hende i andre vindkraftverk, vil være naivt. Det har vært havarier på vindturbiner mange steder i verden, så det er ikke noe nytt. Selv er jeg en av naboene til Sørmarkfjellet, og vi frykter selvsagt havarier her også. Når vi ser den manglende viljen eller evnen til rask handling på Frøya, blir vi ikke mindre bekymret.

Hvorfor er det ikke krav om skikkelige konsekvensutredninger for slike havarier? Hvorfor er det ikke krav om skikkelige konsekvensutredninger for helse, når det gis konsesjon til vindkraftverk? Det som har skjedd på Frøya, er en av mange faktorer som kan gi negative helsepåvirkninger. Hvor er kommunen når slikt skjer? Hvorfor har ikke de pålagt øyeblikkelig opprydding?

Nå må myndighetene våkne. OED og NVE må snart forstå at det er forskjell drøm og virkelighet. Når handlingslammelsen er så stor på landjorda, hvordan blir det det da med havvind?

Av Raine Olaf Ørsnes

Debatt
Flatangernytt oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.