Vindkraft og lavfrekvent støy

DEBATT: Jeg lurer på hvorfor vi som beboere ikke har fått opplysninger om hvilke helseplager vi kan forvente som beboere i nærheten av et vindkraftverk, skriver Trond H. Hansen i dette debattinnlegget.

I disse dager er Zephyr på frierferd i Namsos kommune og i Flatanger kommune. De ønsker å sikre seg at de får startet opp Innvordfjellet vindkraftverk. Vi er mange som ikke ønsker dette, og vi bruker mye tid og energi på å lese oss opp og komme med gode argumenter for at kommunene Namsos og Flatanger skal si nei til denne utbyggingen.

Lavfrekvent støy og konsekvenser av denne har vært relativt lite belyst. Dette er et fenomen som har vært kjent i de fora som diskuterer vindkraft, men kanskje lite utenfor. Vet beboere på Utvorda, Lauvsnes, Otterøya, Statland og andre som lever i nærheten av vindkraftanlegg hvilke implikasjoner denne formen for støy vil ha på deres liv? Med utgangspunkt i flere vitenskapelige artikler skal jeg ta for meg en del ulemper denne type støy vil ha på livet i nærheten av vindturbiner.

Finske studier viser at lavfrekvent støy registreres opp til 40-60 kilometer unna vindkraftanleggene (syte.fi).

Virkning på mennesker
  • Søvnproblemer og alvorlige helseplager har tvunget mange til å forlate hjemmene sine (Whisson, M.,2011, s. 7).
  • Det er rapportert utvikling av hjerteproblemer, hjernesvulster og hjerneslag få år etter at et vindkraftanlegg er etablert innenfor noen kilometer fra hjemmene deres.
  • Det er rapportert om voksne som får sine første epileptiske anfall veldig sent i livet, noen har rapportert lungekreft og tykktarmskreft (Whisson, M., 2011, s. 7).

Vindmølle-planene på Innvordfjellet slik utbygger presenterte dem tidlig i prosessen. (Ill: Zephyr)

Virkning på økosystemet
  • Skapninger kommuniserer. Det varierer fra de enkleste flercellete organismer, f.eks. slimsoppen Physarum polycephalum, som sammen med naboene kan koordinere en felles bevegelse ved å sende vibrasjoner fra celle til celle, til et vidt spekter av insekter som sender informasjon til sine artsfrender på flere forskjellige måter. For de fleste arter brukes det lavfrekvente signaler under 20 Hz og signalene sendes gjennom faste forbindelser som blomster og blader. Signaler som sendes mellom insekter er så små at det trengs følsomt utstyr for å fange dem opp. For et lite insekt er disse sendingene av kritisk art, de inneholder informasjon om potensielle trusler, om mat og selvfølgelig om reproduksjon (Whisson, M., 2011, s. 8).
  • Markens følsomhet for vibrasjoner er velkjent, ikke bare for fiskere, men også for predatorer som har lært å få marken til overflaten ved å banke på bakken. En viktig sak er at mange gårdbrukere har rapportert at måker har sluttet å følge plogfuren i områder nær vindturbiner. Man antar at måkene vet at marken er drevet bort og at den ikke vil finne mat i bondens plogfurer (Whisson. M, 2011, s. 8).

Alt dette er gammelt nytt og jeg lurer på hvorfor vi som beboere ikke har fått opplysninger om hvilke helseplager vi kan forvente som beboere i nærheten av et vindkraftverk. Hvorfor er det ikke fremmet krav fra Flatanger kommune om at dette skal være med i konsekvensutredningen?

Av Trond H. Hansen, Utvorda

Referanser:

Infrasound from wind turbines is detected in a distance of 40-60 km from wind parks during more than 50% of the measurement days

Whisson Max (2011). Wind power and ecology.