Formannskapet svarer om kunstgressbane

Et enstemmig kommunestyre står bak vedtaket om å bygge kunstgressbane i Flatanger. Det skriver formannskapet i Flatanger i et svar til det åpne brevet fra Kari Leknes, Ellen Hustad og Målfrid Havstein.

De tre kvinnene hadde flere spørsmål til de ansvarlige politikerne i Flatanger om kunstgressbanen, som er vedtatt bygd på Lauvsnes.

Målfrid Havstein (til venstre), Kari Leknes og Ellen Hustad har nå fått svar fra kommunen.

Her er svaret fra formannskapet:

«Svar fra Flatanger formannskap, ang åpent brev til politikere i Flatanger.

Et enstemmig kommunestyre står bak vedtaket om å bygge kunstgressbane i Flatanger.

Flatanger kommune har gjennom de siste 2-3 år lagt til rette for at det skal være mulig å realisere en kunstgressbane i Flatanger. Gjennom prioritert anleggsplan for idrett og friluftsliv og gjennom at det ble satt av areal til kunstgressbane i kommuneplanens arealdel vedtatt i 2016.

Formannskapet/kommunestyret har fått henvendelser fra idrettslaget om de vanskelige baneforhold vi har i Flatanger og det arbeidet idrettslaget har startet for å realisere kunstgressbane. Fra idrettslaget er det påpekt at Flatanger med relativt stor fotballaktivitet er en av svært få kommuner som mangler kunstgressbane. Lang fotballsesong og perioder med store nedbørsmengder medfører for stor belastning på gressbanen på Vik.

En oppgradering av Vikbanen er utredet, med en kostnad på ca kr 800 000,- men en slik oppgradering vil stenge banen i storparten av en sesong og medføre ekstra utfordringer for idrettslaget å gjennomføre kampoppsettet i de seriene de er med. En oppgradering vil uansett gi perioder vår og høst hvor gressbanen ikke bør benyttes på grunn av tele og store nedbørsmengder.

Idrettslagets medlemmer og spesielt medlemmer med fotballinteresse har gjennom mange år jobbet fram en plan for bygging av kunstgressbane i Flatanger. Vi har god erfaring fra den gang Flatangerhallen ble realisert at et stort frivillig engasjement er viktig å støtte opp om. Den drivkraft som blir utløst gjennom slike prosjekter har meget stor betydning for videre utvikling. Flatangerhallen ble en suksess og er veldig mye i bruk og drift og vedlikehold fungerer godt i et samarbeid mellom kommune og hallstyre.

Med dette som bakgrunn har formannskapet/kommunestyret vedtatt at Flatanger også bør ha et bedre tilbud til fotballen og går inn for å realisere kunstgressbane i Flatanger.

Svar til de konkrete spørsmål:

1. Hvorfor er banen på Vik for dårlig?
Gressbanen er anlagt på et område med vanskelig grunnforhold, aktiviteten innen fotball i Flatanger er så stor at en gressbane tåler ikke så stor belastning i perioder med vanskelige vær og klimaforhold.

2. Hva må gjøres for at den skal bli brukbar?
Drenering må oppgraderes og grasdekket må fornyes. Nye masser må tilføres for å bygge opp baneprofil på nytt. Arbeidet vil medføre at banen må stenges i storparten av en sesong.

3. Hva oppnår en ved å bygge nytt på Lauvsnes?
For i det hele tatt å få godkjent spillemiddelsøknad må banen bygges i nær tilknytning til skole/hall. Når banen bygges i tilknytning til skole/hall/barnehage blir anlegget en del av det fysiske tilbud til barn og unge også i skoletida. Flatanger vil få en tilgjengelig kunstgressbane som kan benyttes i store deler av året, unntatt i perioder med mye snø.

4. Hva tenker dere om at dyrka jord bygges ned med forurensende banedekke?
Gjennom kommunens arealplan vedtatt desember 2016, ble det avsatt areal til kunstgressbane i tilknytning til Lauvsnes skole, på grunn av kravet om nærhet til skole/ hall finnes det ikke noe alternativ til å benytte dyrket mark. Kommunestyret har gjennom sitt vedtak satt krav om at ny kunstgressbane må gi tilfredsstillende løsning på miljøutfordringene.

5. Vil ikke kommunen fremdeles være ansvarlig for Vikbanen?
Vedtaket omhandler ikke kommunens ansvar for Vikbanen, som fortsatt vil være et kommunalt anlegg. I saksutredningen er det tatt inn at det kan vær et alternativ at idrettslaget drifter Vikbanen.

6. Hva blir kostnadene med de to alternativene?
For gressbanen består driftskostnaden i et normalår av lys, gressklipping og garderobedrift, kr. 70 000 – 100 000 pr år. For kunstgressbanen vil driftskostnadene bestå i lys, vedlikehold av baneoverflate og litt økning i garderobedrift. Den største vedlikeholdskostnaden på kunstgressbaner er etterfylling av gummigranulat som følge av brøyting og vinterbruk. For Flatanger sin del vil det være viktig å unngå spredning og tap av gummigranulat, enten ved at det benyttes banedekke uten gummigranulat eller at banen driftes med minimalt tap av granulat inntil gode løsninger uten granulat blir kvalitetsmessig gode nok til å benyttes.

Med hilsen
Flatanger formannskap
v/Olav Jørgen Bjørkås»