Ny film om kilnotfiske

Kilnotfisket er nå dokumentert i en ny film, laget av tidligere NRK-fotograf Sissel Thorsen fra Jøa. Se filmen her.

Kilnotfiske etter laks var en gang ei stor næring for Flatanger og andre kystkommuner i Namdalen. Nå er kunnskapen i ferd med å forsvinne.

– Dette er ikke en dokumentar slik som «Brennpunkt», men en dokumentasjon. Folk får snakke ferdig, og fortelle det de kan, sier Sissel Thorsen.

Hun ble kontaktet av fiskeforvalter Anton Rikstad hos Fylkesmannen i 2012, med spørsmål om hun kunne filme og intervjue sjølaksfiskere om det spesielle fisket med kilnot.

Stor interesse for filmen

Forrige uke ble filmen vist i «kinoen» på Namdal Rensefisk i Storlavika. Flatanger historielag og Bjørøya AS var arrangør, og blant de 30-40 som møtte opp, var det mange med erfaring fra kilnotfiske og fiske for øvrig.

– Det er få ganger så mye kompetanse på kilnotfiske har vært samlet som i kveld, sa Reidar Lindseth da han ønsket velkommen.

Sissel Thorsen gjorde opptakene til filmen i 2012 og 2013. Men på grunn av manglende finansiering, ble den ikke gjort ferdig før i år. Da den ble vist i Flatanger, var det andre gang den ble vist offentlig.

Thorsen har besøkt Statland, Otterøya, Smineset på Lund og Vikna, og intervjuet både veteraner og yngre kilenotfiskere som Einar Johs. Skorstad, Jon Smines, Konrad Altø og Leif Skorstad.

Kunnskapen ligger i fingrene

– Jeg har aldri vært borti noe annet der det ligger så mye spesiell kunnskap bak, som kilnotfisket. Dette er ikke noe du kan lese deg til. Du må ha vært med. Kunnskapen ligger i fingrene, nesten i genene, sier Sissel Thorsen.

Dette kommer også tydelig fram i filmen. De yngre generasjonene har lært ved å være med og se hvordan ting gjøres. De har sjeldent fått noe forklart.

– For fiskerne har det nesten vært rart å fortelle til kamera hva de gjør. Det gjorde de aldri i båten, sier Thorsen.

Sissel Thorsen var til stede og fortalte om filmen, som ble vist og debattert i amfiet på Namdal rensefisk. Fra venstre: Ove Løfsnæs, Sissel Thorsen, Reidar Lindseth og Anton Rikstad.

Laksen var viktig for Flatanger også før oppdrett ble vanlig. Reidar Lindseth kunne fortelle at en tredel av skatteinngangen i Flatanger på 30- og 40-tallet kom fra laksefiske.

I Namdalen var det over 1000 kilnøter i drift i toppåret 1963. I 2018 var det 166 nøter, ifølge filmen. Mengden fisk har gått ned fra 229 tonn i 1965 til 50 tonn i 2018.

De siste åra har kilnotfisket blitt stadig strengere regulert, med kortere fisketid. Derfor er det blitt stadig færre som setter bruk i sjøen. I 2016 var det fire fiskere i Flatanger og Nærøy, mens det var 54 fiskere totalt i Namdalen som drev kilnotfiske.

Glad for filmen

Jon Smines på Lund, som nå er godt oppe i 90-åra, sier i filmen at sjølaksfiskere er en utdøende rase. Han håper det ikke blir mer restriksjoner på dette fisket.

– Jeg så at kilnotfiske holdt på å forsvinne langs kysten, og de gamle var i ferd med å sule opp, sa Anton Rikstad, som også var til stede under filmvisninga i Flatanger.

– Jeg er veldig glad for at vi fikk til denne filen til slutt, sa Rikstad.

Det var også mange i salen, som hadde opplevd kilnotfiske, enten i barndommen, eller som fiskere.

– Det er blitt en kjempegod og informativ film, sa Ove Løfsnæs, som i sin oppvekst var med på kilnotfiske på Bjørøya.

Like stor rett til  å fiske

Hovedargumentet til forskere og forvaltning for å regulere kilnotfisket strengere, har vært at dette fisket foregår på blanda bestander. Når det fiskes i elva, er det den aktuelle stammen som beskattes.

Men dette argumentet var det flere som stilte spørsmål ved. Også Anton Rikstad. For så lenge det er gytelaks nok, har grunneierne i sjøen like stor rett til å fiske som grunneiere i elva, mente han.

Se kortversjon av filmen om kilnotfiske her:

Rikstad fortalte at det fra 1951 til -56 ble merket i  alt 67o laks på Bjørøya. Gjenfangst viste at den hadde fordelt seg på 15 elever i Trøndelag og sørover Vestlandet.

– Knapt noen av disse elvene kan sies å være i krise, kanskje med ett unntak, sa Rikstad. Selv om det er lenge siden merkinga ble gjort, tror han at laksen går på samme måten i dag og at resultatene er overførbare til dagens situasjon.

– En ekspropriasjon

Tomas Sandnes, leder i Nord-Trøndelag grunneier- og sjølaksfiskarlag, sa at problemet i dag er manglende aksept for grunneiernes rett til å fiske i sjøen, på lik linje grunneieres rett til å fiske i elva.

– Fordelinga har endret seg fra 2008. Da ble 60 prosent av laksen tatt i sjøen, og 40 prosent i elva. Nå er forholdet motsatt, 40/60. Så lenge det er stor nok gytebestand, er dette en klar form for ekspropriasjon – uten betaling, sa Sandnes, som mente at sportsfiskerne har fått en enorm makt på bekostning av sjølaksfiskerne.

Farlig og verdifullt fiske

Mange av de oppmøtte delte også av sine erfaringer. Kåre Kvaløsæter fortalte at fisket ved Villa kunne være strabasiøst og farlig. De brukte en 25 fots båt, og med fem steiner og streng om bord, var den tungt lasta. Det var også farefullt å gå i land for å feste strengen.

Ingeborg Hagerup, som er oppvokst på Otterøya, fortalte at St.Hans-laksen var så verdifull, at de tok vare på beina med fiskekjøtt på, og kokte det til middag.

Ikke bare fiskere, men også mange rundt, livnærte seg av laksefisket. Reidar Einvik var oppkjøper, og fortalte at det var 13 oppkjøpere på det meste.

– I 1970 ble det betalt 72 kroner kiloet, sa Einvik, noe som var mye penger den gang.

Dette framkommer også i filmen, der de som er intervjuet forteller at inntekta fra laksen ble brukt til å bygge både fjøs og investere i gårdsbrukene på Otterøya, Lund og andre steder der det ble drevet kilnotfiske.