Flatangers første solcelleanlegg

Sonja og Knut Ekker er først ute i Flatanger med et stort solcelleanlegg, som dekker halvparten av strømforbruket på småbruket på Brandsmoen.

De er overbevist om at strøm fra solcellepanel er framtida. For nå er pris og kvalitet blitt så bra at solcelleanleggene er nedbetalt etter 12-15 år – mens de har en levetid på 40-50 år.

– Jeg håper vi kan starte en ny trend. I løpet av fem år bør tusen tak i Flatanger ha solcellepanel, sier Knut Ekker.

Denne uka fikk den ene sida av taket på fjøset solcellepanel, og torsdag kveld klokka 20 kunne Sonja og Knut se via en app på mobilen at anlegget produserte strøm.

Grafen viser den første strømproduksjonen fra solcelleanlegget. Den høye kurven var da anlegget ble satt i gang i 20-tida, og så forsvant sola. Likevel produserte anlegget 190 watt.

Da var sola på veg ned, og anlegget produsert 190 watt. Ved full sol vil anlegge produsere 11-12 kilowatt.

– Vi er kjempefornøyd med anlegget, og med jobben som er lagt ned av alle involverte. Nå blir det spennende å se hvor mye strøm vi får tilbake, sier Sonja Ekker.

Bygger ut

Hun og ektemannen bodde og jobbet på Steinkjer inntil de ble pensjonister i fjor sommer. Da flyttet de tilbake til Sonjas barndomsheim, og er nå i full gang med å renovere og bygge ut bolighuset på småbruket.

De har hele tida vært opptatt av klima- og miljøspørsmål, og har innhentet råd for å gjøre huset mest mulig energieffektivt.

– Knut har tenkt alternativ energi i mange år, forteller Sonja. De var innom mange alternativer før de landet på solceller.

De hadde to skikkelige varme dager under monteringa, Johannes Moen og Knut Ekker.

Ved en tilfeldighet fikk de kontakt med Johannes Moen i Norsk Sol på Steinkjer, som hadde montert solcellepanel hos en tidligere kollega av Sonja.

– Vi tenkte først å legge solcellepanel på taket på bolighuset, men der ble pipa i veien, sier Knut.

Johannes Moen spurte om de ikke hadde et uthus – og det hadde de jo. Attpåtil et lite fjøs som fikk nytt – og avrettet – tak for fire-fem år siden.

Økt interesse for solcellepanel

Og denne uka ble 70 kvadratmeter tak dekket av 41 solcellepanel. De kan produsere 8000 kilowattimer i året. En normal husstand bruker 20.000 kwt, men Sonja og Knut har montert varmepumpe og bygger et lavenergihus. Dermed vil solcelleanlegget kunne dekke halvparten av strømforbruket, mener Johannes Moen.

– Det er større og større interesse for solcelleanlegg. Vi ligger litt etter andre land. Prisene på solcelleanlegg er blitt lavere og flater ut. Solcellepanel er nå så billig at det vil ta over alt av energiproduksjon, sier Moen.

Anlegget på Brandsmoen koster 120.000 kroner ferdig montert. Enova støtter slike prosjekt og har gitt et tilskudd på 25.000 kroner.

– Men er det nok sol i Flatanger til å satse på strøm fra solcelleanlegg?
– Ja. Det er ikke like mye sol i Flatanger som sør i Norge eller lenger sør i Europa. Men det handler om hvor lang tid du bruker på å nedbetale anlegget, sier Johannes Moen.

Johannes Moen og Knut Ekker la solcellepanel på fjøstaket denne uka – og de er overbevist om at dette er framtidas energikilde.

I Sør-Norge vil et solcelleanlegg gi 1000 kwt pr kw installert effekt. I Flatanger er det 750 kwt pr kw. Det betyr bare at et anlegg trenger 20-25 prosent lenger nedbetalingstid.

– Det blir liten forskjell i lønnsomhet, sier Moen.

Et anlegg er nedbetalt på 12-15 år, men har ei levetid på 40-50 år. Da vil det produsere «gratis» strøm i 30-40 år.

Solcellepanel produserer strøm også om det ikke er solskinn. På en lettskyet dag er produksjonen halvparten av hva den er på en soldag, og på en regntung dag produseres 10 prosent.

Viktig innsats

– At de tar slike initiativ som her, er viktig for hele verden. Det er lønnsomt for alle. Dette er innsats på mikronivå, uten politiske forhandlinger om klimaavtaler, sier Johannes Moen.

Hvis 10 prosent av husstandene i Norge installerte solceller, ville det redusere behovet for utbygging av ny kraftforsyning, som for eksempel gasskraftverk, eller import av kraft produsert med store CO2-utslipp.

– Mer lokalprodusert strøm gjør at vannkraftverkene kan beholde reservoarene fylt lenger. Det vil igjen reduserer behovet for å kjøpe kraft som er mindre miljøvennlig, sier Knut Ekker.

Inn på nettet

Det geniale med solcelleanlegget til Sonja og Knut Ekker, er at det leverer strømmen rett inn på nettet til NTE. Strømmen går via en måler i bolighuset, som registrere hvor mye som brukes på gården og hvor mye som går ut på nettet til andre.

Sonja og Knut Ekker rehabiliterer og bygger ut bolighuset på Brandsmoen,som blir et lavenergihus – forsynt med strøm fra solcellepanelet på fjøstaket.

På strømregninga vil de dermed få to poster – en for solgt kraft og en for kjøpt kraft. I perioder med mye sol og høy strømproduksjon, vil anlegget gå i pluss. På vinteren blir det behov for å kjøpe mer kraft.

Det jobbes nå med å finne metoder for å lagre strøm lokalt. For eksempel kan en elbil lades på dager med høy strømproduksjon, og så kan strøm hentes fra elbilen til andre formål når det er lav produksjon av strøm.

Sonja og Knut har planer om å starte produksjon av høy for salg, og de vil starte med honningproduksjon fra egne bikuber. Både høytørking og utvinning av honning krever strøm, og nå kan den hentes miljøvennlig og rimelig fra fjøstaket.

Mer og mer vanlig

Aleksander Olsen i Folla Elektro har stått for det elektriske, og har montert sikringsskap og inverter som omdanner likestrøm fra solcelleanlegget til vekselstrøm. Han tror at solcelleanlegg vil bli mer og mer vanlig.

– Nå får vi ett anlegg i Flatanger, og jeg tror interessen tar seg opp. Anleggene blir bedre og bedre – og rimeligere, sier Aleksander Olsen.

– Folk som er interessert, må bare komme hit og se, sier Sonja og Knut Ekker – som vil følge spent med på mobilen for å se hvor mye strøm som leveres fra fjøstaket i sommer.