Enorm interesse for Shetlandsgjengen

Biblioteket ble for lite da forfatter Asgeir Ueland torsdag kom til Flatanger for å kåsere om Shetlandsgjengen. Rundt 60 personer kom for å høre om Uelands nye bok.

Asgeir Ueland har nettopp gitt ut boka «Shetlandsgjengen. Heltene i Nordsjøen», der også flatangringer og Flatanger er med.

Boka er basert på ny kunnskap, gjennomgang av 50.000 dokumenter i England og Norge, og mange innspill fra folk som kjenner til historia om Shetlandsgjengen.

Stor interesse

Forfatteren er nå ute på en turné langs kysten, nesten som en «takk for hjelpa»-runde til historielag og personer som har hjulpet ham med boka. Han er imponert over den store oppslutninga om kåseriene.

– At 60 personer kommer i Flatanger, er veldig bra. Det har vært bra besøk hele vegen, og i Ålesund kvelden før var det 80 som kom, sier Ueland til Flatangernytt.

Det var etter kontakt med historielagets Reidar Lindseth, at forfatter Asgeir Ueland bestemte seg for å besøke Flatanger.

Han forteller at han tidligere har vært i kontakt med Reidar Lindseth i Flatanger historielag, og at det derfor var naturlig å besøke Flatanger. Dessuten er det interessant å se stedene hvor Shetlandsgjengen opererte.

«Vita» tatt ved Rekøya

Den mest dramatiske situasjonen i Flatanger var nok da Shetlandsgjengens første båt, «Vita», ble tatt av tyskerne ved Rekkøya vest for Skingen.

– Skipperen på «Vita» kom fra Trondheim, og hadde drevet som spritsmugler før krigen. Han ble sendt til England av tyskerne. Men han skiftet side, og søkte hyre i Shetland, forteller Asgeir Ueland.

Etter at «Vita» ble tatt, ble det spekulert i om det skyldtes angiveri. Men Ueland sier det er helt klart at skipperen skiftet side og ikke var i tyskernes tjeneste.

Hele mannskapet ble sendt til fangeleir, først i Norge, senere i Tyskland. Alle overlevde, men tydelig merket av det de hadde vært igjennom.

Losbåten «Villa II»

En av dem som hadde flest turer over Nordsjøen, var flatangringen Kåre Iversen. Han var sønn av losen på Villa, og dro fra Flatanger sammen med Thorleif Grong og Brynjar Hammer med losbåten «Villa II».

De hadde satt feil kurs og havnet ved Stadt, der de ble angrepet av tyske fly. De klarte likevel å komme seg over til Lerwick i Skottland, der de ble tauet i land da motoren stoppet.

– Kåre Iversen var en av ryggradene i mannskapet. Han startet i Shetlandsgjengen høsten 1941, og hadde 11 turer med fiskeskøyte og 37 turer med ubåtjagere. Han er blant dem som hadde flest turer med begge båttypene, sier Asgeir Ueland.

Iversen ble boende på Shetland etter krigen, og var sentral i å bygge opp et museum om Nordsjøfarten på Scalloway. – Det er absolutt verdt et besøk, sier Ueland.

Mange helter

Etter krigen ble Leif Larsen – Shetlands-Larsen – den mest kjente av motstandsmennene som drev trafikken over Nordsjøen. Men det var hele 300 som tjenestegjorde i Shetlandsgjengen under krigen. 44 av dem omkom.

– Det var frivillig å delta, og noen hadde opptil 50 turer, sier Ueland.

Beate Mårvik var en av dem som sikret seg bok med signatur av forfatteren Asgeir Ueland.

Han fattet interesse for denne delen av krigshistorien etter å ha skrevet bok om Tungvannsaksjonen på Vemork i Rjukan. En kamerat sa han burde skrive om Shetlandsgjengen.

– Jeg syntes det var en god ide, men jeg visste lite om hvilket arbeid som lå foran. Det var som å sette sammen en mosaikk etter et jordskjelv, sier Asgeir Ueland, som er historiker.

Allerede i 1951 utga Frithjof Sælen ei bok om Shetlandsgjengen, som senere ble filmet. Men den gang var mye sensurert og arkivene var ikke åpne.

– Noe av hensikt min, var å få fram lokale folk langs kysten fra Bømlo i sør til Træna i nord, som hjalp til.

Livsviktig jobb

– Hvilken betydning hadde Shetlandsgjengen?
– Dette var den eneste linjen inn til Norge i tre år. Uten Shetlandsgjengen, ingen norske motstandsgrupper. Deres jobb var livsviktig. De satte i land noen hundre agenter, sier Asgeir Ueland.

Fra 1942 til -43 mistet Shetlandsgjengen halve mannskapet. Fiskeskøytene var for langsomme og ikke beregnet for å krysse havet med det været som var vinterstid. For trafikken foregikk bare i vinterhalvåret, da de kunne komme inn til norskekysten i ly av mørket.

Etter 1943 tok Shetlandsgjengen i bruk moderne, amerikanske motortorpedobåter.

– Noe av utfordringen har vært at vi ikke vet hvem som hjalp dem, sier Ueland.

Utover i krigsåra, og særlig etter at de nye båtene ble tatt i bruk og tyskerne skjerpet vaktholdet langs kysten, måtte forsyningene plasseres lenger og lenger ut. Lokale folk dro ut på holmene og hentet forsyningene, og fraktet dem inn i landet.

En av dem som hjalp Shetlandsgjengen, var Toralf Fallet fra Flatanger, Sønnen Terje var til stede under forfatterbesøket og fortalte om ett av oppdragene som også er omtalt i Flatangernytt.

Merethe Hepsø benyttet anledningen på tampen av kvelden og sikret seg en personlig hilsen i boka om Shetlandsgjengen fra Asgeir Ueland.

Flatanger historielag og Flatanger folkebibliotek arrangerte forfatterbesøket, og Torgersen Bokhandel var på plass med bøker for signering.

– Jeg fikk beskjed om å ta med 10 bøker, men tok med 20. Alle er solgt, sier Bjørn Torgersen – og de fleste som kjøpte bok fikk med seg en personlig hilsen fra forfatteren.