Jeg føler meg trakassert på våre nye landsmenns vegne

KRONIKK: Vi har pusset brillene våre i det siste og ser nå noe som vi ikke har sett før, enten fordi vi ikke har villet se, eller fordi brillene har vært så skitne at vi slett ikke har lagt merke til hva som har skjedd rett foran øynene på oss.

Så plutselig ser vi alt og skjønner hva som har foregått. Vi kan ikke fatte og begripe at ikke alarmklokkene har ringt før. Nå er det helt opplagt at noen har gjort noe de slettes ikke burde ha gjort. De som har gjort det, står til og med fram i media, om enn ikke innrømmer, men beklager sine overtramp.

Det å pusse brillene er veldig viktig og det gjelder for flere områder enn det ”metoo” kampanjen har avdekket i vårt samfunn.

Ingeborg Hagerup etterlyser en meeto-oppvåkning i flyktningepolitikken. (Foto: Nora Strand Kjendlie)

Jeg jobber sammen med våre nye landsmenn og erfarer hvilke konsekvenser skitne briller fra oss andre og de som bestemmer har for deres liv. Jeg vil bare ta et eksempel. En mor og datter som har kommet hit til landet ønsker at resten av familien skal få komme hit også. Far og en sønn får komme, men den eldste sønnen som nettopp har fylt 18 år får ikke komme fordi det er satt en aldersgrense. Når du er 18 år skal du klare deg på egen hånd i et land hvor det er krig. Hvordan kan familien forstå dette?? De har ingen mulighet til å treffe sin sønn på mange år.

Mor og datter får også anledning til å treffe kronprinsparet denne høsten. I forkant blir mor fortalt at hun ikke må snakke med kronprinsparet om sin sønn som ikke får komme til landet. Er noen redd for at kronprinsparet ikke skal høre hvordan lover og regler fungerer i virkeligheten? Heldigvis er mor av det tøffe slaget og forteller kronprinsen om familiens situasjon. Hun opplever støtte, men han beklager at han ikke kan hjelpe henne.

All honnør til kronprinsparet.

Da er det jeg undrer meg over hva slags briller de som sitter i UDI har på seg når de ikke skjønner at de er med på å trakassere folk på det verste. De påfører enkeltmennesker store traumer og smerte og det er helt ok. De som sitter med makta synes også det er helt ok for de har nemlig bestemt at det skal være slik. De synes faktisk at vi hjelper for mange og at vi er for ”gode”.

Det er vanskelig å forstå at vi noen ganger trenger så sterke og klare briller for å se at vi trakasserer noen. Jeg står gjerne fram som varsler, for jeg føler meg trakassert på våre nye landsmenns vegne, og kan ikke forstå at de som styrer ikke har bedre gangsyn.

Kanskje kan det bli en metoo-oppvåkning om ikke så lenge der vi ser tilbake med sjokk på hvordan vi har behandlet flyktningfamilier.

Av Ingeborg Hagerup