Unike krigsbilder fra Utvorda

Helt unike bilder fra Utvorda, tatt under krigen, er nå lagt ut på det militærhistoriske nettstedet festningsverk.no. Bildene er tatt av en tysk soldat, og er tidligere ikke publisert.

Flatangernytt har fått tillatelse til å trykke bildene, som viser tyske soldater på Utvorda. Bildene er av uvanlig god kvalitet.

Trond Strøm er imponert over kvaliteten på bildene, og sier de har stor historisk verdi.

– Det er helt fantastisk at det har dukket opp slike bilder. Det har vært få bilder fra Utvorda tatt under krigen, sier Trond Strøm, mangeårig guide på Utvorda festning og lokalhistoriker.

Kjøpt på nettauksjon

Stian Ludvigsen, som driver nettstedet Festningsverk.no, sier han kom over bildene hos en tysk bruktforretning, som la ut et stort album med bilder på ei auksjonsside på internett.

Albumet ble solgt av familien til den tyske soldaten som hadde tatt bildene, og Ludvigsen sikret seg hele albumet.

– Den tyske soldaten var med i felttoget og kom til Norge 10. april. Han var om bord i et skip som sank, og de første bildene viser dramatikken rundt skipsforliset, sier Ludvigsen til Flatangernytt.

En tysk soldat har hentet melk på gården Utvorda. Den ble i 1948 kjøpt av Trond Strøms far, og eies i dag av Øivind Strøm. På fjellknausen bak, Oterdalsklompen, ses den tyske vaktbua. (Foto: Festningsverk.no)

Soldaten ble deretter sendt til Hønefoss, hvor han tok en rekke bilder som allerede er lagt ut på festningsverk.no. 

– Han var på Utvorda fra oktober 1940, og i Namsos til 1942, sier Ludvigsen.

Soldatene var en svært habil fotograf, noe bildene fra Namsos, Vemundvik og Utvorda vitner om. Men disse bildene lå altså i et privat hjem i Tyskland fra krigen og fram til april i år, da Stian Ludvigsen fikk tilslaget i nettauksjonen.

Festningsverk.no er et privat initiativ, som Ludvigsen driver sammen med noen venner. De sitter på rundt 10.000 bilder i samlingen, og kjøper bilder på internett og i bruktbutikker i Tyskland. En del av bildene, som bildene fra Utvorda,  kommer fra familiene til tyske soldater.

– Unikt fotomateriale

– Dette er bilder som tyske soldater tok, og er et fotomateriale som vi av naturlige grunner ikke finner i private, norske husholdninger. Bildene er tatt bak tyske sperringer, og det gjør fotomaterialet unikt, sier Stian Ludvigsen, som legger ut nye samlinger med bilder regelmessig.

– Hva er drivkraften bak nettsida?
– Det er en stor interesse for krigshistorie. Vi tar avstand fra krig, men historisk er det sånn at landet var okkupert fra 1940 til 1945, og det er viktig å formidle historien videre, sier Ludvigsen.

På nettsida står det at Festningsverk.no tar sterkt avstand fra nazisme, krigsforbrytelser og alle former for undertrykkelse. Formålet er å gjøre fotomateriell av krigshistorisk interesse, tilgjengelig for publikum.

Bygging i 1941

Trond Strøm synes det er flott at disse unike bildene fra Utvorda har dukket opp. Han har gått gjennom dem, og i bildetekstene har vi tatt inn opplysninger om de ulike motivene.

Ifølge notater i albumet, skal bildene være fra 1940, men Trond Strøm tror noen er tatt senere.

Arbeidet med å bygge festningen startet sommeren 1941, og bygginga pågikk så lenge krigen varte.

– Det var mellom 1400 og 1700 mann ved festningen, medregnet tyskere, nordmenn og krigsfanger, sier Trond Strøm.

På det meste var det 250 krigsfanger på Utvorda. En del norske var tvangsutskrevet for å jobbe der, mens noen jobbet der frivillig.

– De frivillige hadde godt betalt. Mennene som jobbet der, gikk det bra med. Men kvinnene som var på systua eller i andre jobber, ble utsatt for hets, snauklipping og voldtekt, sier Trond Strøm.

Krigshandlinger

Utvorda festning kom aldri i kamp, men det var flere krigshandlinger der mange liv gikk tapt. 11. april 1940 hadde engelske og franske båter vært med på minelegging. Tyskerne hadde overtatt Værnes, og sendte bombefly som angrep båtene.

Tyske soldater på Utvorda, bildet er trolig tatt utenfor vaktbua på Oterdalsklompen. (Foto: Festningsverk.no)

– Over 100 personer sto på kaia og så det som skjedde. Da de kom heim, var vindusruter knust, og i fjøsveggen sto en granatsplint, forteller Trond Strøm. Det var med andre ord ren flaks at ingen sivile ble skade eller drept.

Etter bombinga av Namsos, forsøkte engelske og franske fartøy å ta seg ut Namsfjorden i ly av nattemørket natt til 3. mai. Men da de kom utenfor Statland, startet bombinga, og mellom 500 og 700 franske og engelske soldater omkom, forteller Trond Strøm.