Investerer 75 millioner i nytt avlsanlegg

Namdal Rensefisk bygger nå i samarbeid med AquaGen et nytt avlsanlegg for rognkjeks i Flatanger til 75 millioner kroner.

Fakta:
  • Namdal Rensefisk eies
    av Bjørøya, Marine
    Harvest, Midt-Norsk
    Havbruk, Emilsen fisk,
    AquaGen og Nova Sea.
  • Byggeprosessen startet
    i 2015, og anlegget har i
    dag i overkant av 1000 m3
    påvekstkapasitet fordelt på
    åtte adskilte soner og med
    arbeidsplasser for 13 ansatte
    + en lærling.
  • Selskapet har i perioden
    2016-2017 levert
    2 022 612 rognkjeks med
    en snittvekt på 52,2 gram
    (2017) til sine eiere og
    kontraktskunder.

Daglig leder Per Anton Løfsnæs i Namdal Rensefisk sier at satsinga er svært viktig for å få en mer stabil og sikker avl av rognkjeks framover.

– Jeg tror dette er helt avgjørende. Vi kommer også et hestehode foran andre produsenter av rognkjeks i og med at vi har AquaGen på laget. Vi har også Innovasjon Norge på laget, og i sum er dette svært positivt, sier Per Anton Løfsnæs til Flatangernytt.

Namdal Rensefisk og AquaGen har lenge hatt et samarbeid, og avlsarbeidet er for lengst i gang. Fram til anlegget i Storlavika står ferdig om ett år, foregår en del av dette arbeidet i Sunndalsøra.

– 75 millioner er en stor investering?
– Ja, men vi ser at rognkjeks virker på lusa. Bjørøya og Midt-Norsk Havbruk har kjemperesultater fordi vi nesten ikke har hatt behandlinger. Vi er flere eiere av Namdal Rensefisk, og denne satsinga er helt innafor, sier Løfsnæs.

Totalt vil Namdal Rensefisk ha investert 200 millioner kroner i Flatanger når det siste byggetrinnet er ferdig.

Det vil også bli behov for flere ansatte. I tilllegg vil AquaGen ha folk som jobber i Flatanger i perioder.

Den kjønnsmodne hannfisken/rognkallen (foran) er mindre, men mer fargerik enn den kjønnsmodne hunnfisken/rognkjeksen (bak).

Mer robust rognkjeks

AquaGen og Namdal Rensefisk skriver i en felles pressemelding at havbruksnæringen har behov for en robust rognkjeks som også er en effektiv lusespiser. AquaGen er i gang med å avle fram en rognkjeks med betydelig forbedringer på disse viktige egenskapene.

Selskapet ønsker å ta hele den genetiske verktøykassen i bruk – også de genteknologiske metodene som tidligere har gitt store forbedringer på blant annet sykdomsresistens hos laks.

På denne måten kommer kunnskap og teknologi som er opparbeidet gjennom avlsprogrammene for laks og regnbueørret nå til nytte i avlsarbeidet på rognkjeks.

Og det er altså Namdal Rensefisk som skal produsere avlsfisken for dette arbeidet.

Kartlegging av rognkjeksens gener

I et nytt forskningsprosjekt tar AquaGen og samarbeidspartnere mål av seg til å finne gener som styrer viktige egenskaper hos rognkjeksen. For å oppnå dette, må genomet (hele DNA-sekvensen for alle genene på alle kromosomene) til rognkjeksen kartlegges.

Det er samlet inn vevsprøver fra en hannfisk og en hunnfisk som blir benyttet til å sette sammen et referansegenom, hvor gener skal kartlegges og lokaliseres til områder på genomet. Informasjonen vil bli brukt til å utvikle en såkalt SNP-chip som består av et stort antall DNA-markører spredt rundt omkring i rognkjeksens genom. Denne SNP-chipen vil være selve letemotoren i søket etter gener som har betydning for ønskede egenskaper, opplyser AquaGen og Namdal Rensefisk.

Kobling av egenskaper og gener

De skriver videre i pressemeldinga at samtidig med dette arbeidet, vil grupper av rognkjeks bli testet for sykdomsresistens og luseappetitt. Ved å kombinere dataene fra disse forsøkene med genetiske data fra SNP-chipen, kan man finne ut om det er ulike genvarianter som dominerer hos robuste, sykdomsresistente rognkjeks med appetitt for lus. Dataene som fremkommer i disse forsøkene vil også være verdifulle for å utvikle bedre vaksiner til rognkjeks. Målet er å bedre rognkjeksens helse og velferd, slik at den blir et enda bedre hjelpemiddel i kampen mot lakselus og at næringen totalt sett blir mer bærekraftig.

Dette er et samarbeidsprosjekt mellom CIGENE, Vaxxinova og AquaGen som er delfinansiert av Norges Forskningsråd og vil foregå i perioden 2017-2019.

Samarbeidspartnere for utvikling av avlsprogram og avlsanlegg for rognkjeks mellom AquaGen (AG) og Namdal Rensefisk (NRF). Fra venstre: Seniorforsker i AG, Maren Mommens, forskningssjef i AG, Thomas Moen, Teknisk leder i NRF, Geir Tore Olsen, forsker i AG, Tim Martin Knutsen, seniorforsker i AG, Trina Galloway og produksjonsbiolog i NRF, Nina Iversen.

Nytt avlsanlegg

Det nye anlegget i Storlavika bygges for å drive avl på rognkjeks. Anlegget skal baseres på gjennomstrømningsprinsippet, og får en total pumpekapasitet på 1000 kubikkmeter per time av den totale kapasiteten på ca. 4000 kubikkmeter hos Namdal Rensefisk. Sjøen, som har en temperatur på 5 – 8 grader, går gjennom et filter før det UV behandles og går inn i anlegget.

Avlsavdelingen består av teknisk rom for vannbehandling og tre adskilte soner med kar for rognkjeksen.

Avdelingene får tre separate ringledninger på innløp, råvann, oksygenert og den siste med oppvarmet sjø, noe som gir fordeler i avlsarbeidet. I tillegg blir det to separate avløp der en gjenvinner energi fra enkeltkar som er over en gitt temperatur.

Selve karavdelingene vil i første omgang bestå av tre soner med egne tilhørende smittesluser:

  • Sone 1, rogninkubasjon, starfôring og påvekstavdeling
  • Sone 2, stamfiskrekrutter og seleksjon
  • Sone 3, stamfisk, modningsstyring og stryking

Namdal Rensefisk og AquaGen har utført prosjekteringen sammen med AkvaGroup/Plastsveis, som igjen blir den store leverandøren av vannbehandling. Mange hundre timer i prosjektering er lagt ned i et komplekst anlegg.

Store investeringer

Eksisterende bygningsmasse utvides fra 3600 til 4500 kvadratmeter for å huse det nye anlegget, og BS entreprenør bistår med denne oppgaven. Prosjektet har en investeringskostnad på 75 millioner kroner, hvorav nærmere ti millioner kroner blir finansiert gjennom Skattefunnmidler og støtte fra Innovasjon Norge. Dette betyr også at når prosjektet ferdigstilles høsten 2018, så har eierne av Namdal Rensefisk altså investert nærmere 200 millioner i Flatanger.