Flytter inn i nytt hus på ettårsdagen

Sylva og Sturla Ofstad mistet bolighuset og alt de eide da katastrofebrannen feide over Hasvåg. Men på ettårsdagen for brannen skal de flytte inn i nytt hus.

– Det blir en spennende dag, sier Sylva Ofstad, som gleder seg til endelig å flytte inn i eget hus igjen – på den samme tomta som det gamle huset sto.

Kontrasten til 27. januar for ett år siden blir voldsom. I løpet av natta spredte brannen seg i den kraftige vinden fra Uran og utover til Hasvåg og Småværet.

64 bygninger, blant dem 23 boliger, hytter for fritidshus, ble lagt i ruiner.

En fryktelig dag

Sylva og Sturla berget bare det de sto og gikk i – og en båt og båthenger. Alt annet, både huset og bilen, ble borte.

– Jeg tror ikke jeg skjønte det, før jeg kom utover og fikk se det selv. Det var en fryktelig dag, sier Sylva Ofstad.

Hun var på arbeid på Flatanger pleie- og omsorgstun om kvelden 27. januar.  Neste morgen skulle hun ha tidligvakt, og hadde derfor planlagt å ligger over på Lauvsnes.

Sturla var heime og satt og så på tv da naboen, Åge Hasvåg, ringte og spurte om han kunne være med og henge på hengeren med slokkeutstyr. Begge er med i depotstyrken på Hasvåg, og Åge hadde blitt oppringt av Odd Uran om at det brant ved et hus.

Sylvia fikk høre om brannen og ringte straks heim.

– Jeg spurte om han var klar over at det var lyngbrann på Uran. Han fortalte at han var på tur ut for å hjelpe Åge, sier Sylva.

Hun snakket også med Åges samboer, Birgit Fossvik, nærmere midnatt, og fikk da høre at hun pakket for å evakuere.

– Hun fortalte at hun så det var rødt over fjellet, forteller Sylva. Senere ringte Arne Skorstad i brannvesenet for å forvisse seg om at hun var på Lauvsnes – og ikke på Hasvåg.

Fikk ikke sove

Det ble ikke noe søvn om natta. I seks-tida ringte Sturla og fortalte at huset hadde brent ned. Hun begynte på jobb som planlagt klokka 07, men det gikk ikke.

Sønnen Petter bor i Namsos og kom utover. Sammen dro de til Drageid, dit folk var evakuert. Så dro de videre til Zanzibar på Lauvsnes, der de fikk bo de første døgnene.

Grunnmuren og pipa var alt som sto igjen av bolighuset til Sylvia og Sturla Ofstad på Hasvåg.

Grunnmuren og pipa var alt som sto igjen av bolighuset til Sylva og Sturla Ofstad på Hasvåg.

– Jeg tror ikke jeg skjønte hva som hadde skjedd, før den dagen vi fikk dra utover og se. Det var en fryktelig dag. Men det var bra det ikke gikk liv, sier hun.

God oppfølging

Sylva og Sturla er godt fornøyd med oppfølginga etter brannen.

– Jeg vil virkelig rose brannvesenet og Flatanger kommune, som har gjort en god innsats. Kriseteamet var på plass med en gang, og de er så dyktige, både under og etter brannen. Når jeg treffer dem, får jeg et klapp på skuldra og de spør hvordan det går. Helt enestående, sier Sylva.

De er også godt fornøyd med forsikringsselskapet. Kort tid etter brannen, møtte representanter for alle selskapene opp på et møte med de berørte på Zanzibar.

– Vi fikk hjelp med en gang, og penger til å kjøpe klær.

Hun hadde med seg lommeboka til Lauvsnes, men Sturla sin lå igjen på stuebordet da han rykket ut for å slokke brannen. Han hadde bare det han sto og gikk i.

– Bilder og alt ble borte. Noe har vi fått tak i, men mye er ikke mulig å erstatte. Men vi kan ikke tenke på det. Vi får ikke gjort noe med det likevel, sier hun.

Nå står huset ferdig. I helga skal det vaskes rundt, og så blir det innflytting.

– Det blir litt annerledes enn det vi hadde før. Nå blir det to plan, men med mulighet til å ha soverom i første om vi får behov for det, sier Sylva.

Huset de hadde fra før, var opprinnelig en trygdebolig på ett plan med to leiligheter. Det var bygd om til en leilighet, og pusset opp.

Petter (19) er lærling, og hans første hus blir huset til foreldrene Sylvia og Sturla Ofstad.

Petter (19) er lærling, og hans første hus blir huset til foreldrene Sylva og Sturla Ofstad.

Sønnen bygger

Sønnen Petter (19) er lærling hos Birger Pedersen AS, og han har fått være med på å bygge opp huset til foreldrene. Faktisk er dette det første huset han er med på å bygge fra start til mål.

– Det er litt spesielt, men det er greit også, sier han, som medgir at han kanskje må være litt ekstra nøyaktig når det er foreldrene som skal ha huset.

– De er så flinke, alle sammen, sier Sylva og gir skryt til håndverkerne som har reist familiens nye heim – på Hasvåg.