75-årsjubilant med rekrutteringa klar

I tre generasjoner har familien Sørgaard drevet butikk på Stranda. Lørdag feirer Spar Flatanger 75-årsjubileum, og nye generasjoner står klare til å føre familiebedriften videre.

– Det er artig at butikken blir i familien, sier Lise Sørgaard, som er fullt bestemt på å overta når den tid kommer.

Ikke alle forretninger holder stand i 75 år, uten å gå konkurs eller skifte eierskap. Alfred Sørgaard Eftf AS er unntaket, men det har langt fra vært noen dans på roser.

Brann kunne blitt slutten

I 1954, samme året som dagens eier Johan Sørgaard, ble født, brant butikken, bakeriet, fiskemottaket og kaia ned til grunnen. Bare melbrygga berget.

Bestefaren Alfred Sørgaard hadde ikke forsikring.

– Da dro Alfred til Trondheim og ble borte i 14 dager. Han forhandlet med leverandørene om lang kreditt, og han fikk hjelp til å komme i gang igjen, forteller Johan.

Slik så butikk, fiskemottak og anlegg ut på Stranda før brannen i 1954. (Foto: Privat)

Slik så butikk, fiskemottak og anlegg ut på Stranda før brannen i 1954. (Foto: Privat)

I løpet av åtte-ni måneder var alle bygningene gjenreist, og Alfred kunne gjenoppta drifta.

Johan viser fram gamle avisutklipp, der bakeriet ble omtalt som «elektrisk bakeri» – sikkert i motsetning til det gamle som hadde annen fyring av bakerovn.

– Bakeriet hadde fire-fem bakere ansatt, og leverte brød med Namsosbåtene sørover til Fosen og nordover til Vikna. Da var det båtanløp hver dag både av sørgående og nordgående, sier han

Inne i butikken, fra venstre: Lillian Ovesen,Tonny Sørgaard, Alfhild Lauvsnes og Albert Ovesen

Inne i butikken, fra venstre: Lillian Ovesen,Tonny Sørgaard, Alfhild Lauvsnes og Albert Ovesen (Foto: Privat)

Alfred Sørgaard kom fra Stokkøya i Åfjord der han var nestsjef på handelsforeninga. Johan tror det var tilfeldig at han valgte å flytte til Lauvsnes og kjøpe butikken av Inderberg i 1939.

Da han kom med flyttelasset, var det stort oppmøte på kaia. Forventningene til den nye driveren var store, forteller Johan.

– Alfred slet mye, særlig var det tøft etter brannen, sier han.

Stort vareutvalg

Den gang var det et helt annet vareutvalg enn i dag. Butikken var en typisk landhandel, med alt fra tøfler og morgenkåpe til verktøy, spiker, materialer, gjødsel, såkorn og sement. Og fisk. Fra eget fiskemottak kunne butikken annonsere «Prima nysalta feitsild».

Lauvsnes Musikkforening spiller foran butikken som ble reist etter brannen. Melbrygga i bakgrunnen.

Lauvsnes Musikkforening under ledelse av Albert Ovesen spiller foran butikken som ble reist etter brannen. Melbrygga i bakgrunnen. Yngve Sivertsen leier sykkelen, og bildet er tatt på 60-tallet. (Foto: Privat)

Alfreds sønn Kåre overtok butikken i 1966, og drev den sammen med kona Tonny fram til brødrene Johan og Hans Petter Sørgaard overtok rundt 1990.

– Først på 70-tallet ble bakeriet i andre etasje over butikken nedlagt. Etasjen ble ombygd til jernvareavdeling, og det ble satt inn ei brei trapp fra butikken i første etasje, sier Johan.

Han og broren vokste nærmest opp i butikken, hvor foreldrene tilbrakte mesteparten av døgnets timer. Men bestefar Alfred var også på plass og passet på guttungen.

– Bestefar var nøye på at jeg ikke fikk borti sjokoladen. Han bar meg så jeg fikk lukte, men ikke smake.

Tonny og Kåre Sørgaard foran butikken på Stranda. (Foto: Privat)

Tonny og Kåre Sørgaard foran butikken på Stranda. (Foto: Privat)

– Vi hadde en fantastisk oppvekst. Blant annet var vi blant de første som hadde bil. En gang dro vi på ferie til Bogstad camping med lastebilen med ei trehytte på platten, sier Johan.

Alfred Sørgaard fikk tre sønner, og alle ble kjøpmenn. Foruten Kåre som overtok på Lauvsnes, startet Narve på Ranemsletta i Overhalla og Åge på Skogmo.

Ny krise

Behovet for en ny og mer moderne butikk meldte seg, og i 1983 sto nybutikken ferdig. Da var firmaet nedsyltet i gjeld, forteller Johan.

Spar Flatanger slik den så ut før utbygginga i 2012.

Spar Flatanger slik den så ut før utbygginga i 2012.

– Vi fikk problemer, og måtte få utsatt betaling, sier Johan, som medgir at det var så vidt båten bar. Store lån og forskutter-ing av drivstoff tæret på likviditeten.

Han og broren Hans Petter overtok rundt 1990, og fra 1995 ble butikken med i Spar-kjeden. Da begynte det å gå rette veien.

– Vi fikk klar beskjed fra kjeden. Hvis vi gjorde som vi fikk beskjed om, skulle det gå bra. Og det gikk bra, sier Johan.

Kjeden hadde kontroll på prising og vareutvalg, og det ble slutt på jernvare og bygningsvarer, noe som var vanskelig å gi slipp på. Men fra 1995 ble Alfred Sørgaard Eftf – eller Spar Flatanger som den er mest kjent for nå – en mer rendyrket kolonialforretning.

– Det gikk fort å komme over kneika og få overskudd, sier Johan.

Ny butikk og servicepris

En ny milepæl ble nådd i 2012, da butikken ble utvidet og modernisert for 15 millioner kroner. Samme dag som nybutikken åpnet, fikk Spar Flatanger Serviceprisen for Namdalen. I år ble butikken kåret til landets nest beste i Spar-kjeden.

Johan mener personalet er det viktigste suksesskriteriet. Det er de ansattes fortjeneste at butikken skårer høyt på service og kan hente heim priser. I alt er det ni ansatte i butikken, pluss skoleelever som trår til som ekstrahjelp.

De ansatte på jobb dagen før jubileet, fra venstre: Randi Einvik Strøm, Johan Sørgaard, Radvile Akavicke, Brian Olsen, Maria Ekker Skorstad og Martine Bye Lauvsnes.

De ansatte på jobb dagen før jubileet, fra venstre: Randi Einvik Strøm, Johan Sørgaard, Radvile Akavicke, Brian Olsen, Maria Ekker Skorstad og Martine Bye Lauvsnes.

– Jeg er litt stolt av det vi har fått til. Vi kjemper en tøff kamp med Namsos og Steinkjer, og særlig i første halvdel av desember merker vi at omsetninga blir halvert, sier han.

Hyttefolket og turisttrafikken gjør at butikken øker omsetninga kraftig i sommerhalvåret. De beste dagene er det snakk om en firedobling i forhold til den roligste tida på vinteren.

Utvidet åpningstid på kveldene gjør også at hyttefolket legger handlinga til den lokale butikken. Utover fredags ettermiddag er det et rush av hyttefolk, forteller Johan.

Etter at nybutikken åpnet, har omsetninga økt med ni prosent i 2013 og det ligger an til en økning på åtte prosent i år. Årlig omsetning nå ligger på 27-28 millioner kroner netto på kolonialvarer.

Men det gjør seg ikke selv, og det blir mange arbeidstimer. – Jeg jobber i hvert fall for to. Det hadde ikke blitt mye overskudd, om vi hadde arbeidet vanlig arbeidstid, sier Johan, som starter på jobb 06.30 og ofte holder på til 20.30 om kvelden.

– Det er en livsstil, og jeg tar ikke ferie. En svipptur til Kiel fra onsdag til lørdag er ferien, og da slapper jeg helt av.

Minipol

Spar-butikken har både tipping, Post i butikk og medisinutsalg, men ikke minipol. Johan Sørgaard har jobbet for å få et polutsalg i 10 år, og han tenker ikke å gi seg før det er på plass.

– Hvorfor skal ikke vi ha de samme rettigheter som folk i Grong og Kolvereid? spør han.

Johan ser lyst på framtida, både for butikken og Flatanger. Det er mye spennende på gang, og unge folk flytter tilbake.

Johan Sørgaard foran den gamle og nye tid. Melbrygga til venstre ble bygd i 1920 og berget unna brannen i 1954. Nybutikken med leiligheter i andre etasje sto ferdig i 2012.

Johan Sørgaard foran den gamle og nye tid. Melbrygga til venstre ble bygd i 1920 og berget unna brannen i 1954. Nybutikken med leiligheter i andre etasje sto ferdig i 2012.

Ny generasjon klar

Butikkens framtid er også i trygge hender. Fjerde generasjon vil føre familiebedriften videre. Hva femte generasjon mener, er ennå for tidlig å si.

– Jeg var aldri i tvil om å flytte heim etter åtte år i Trondheim, sier Lise Sørgaard (34), som begynte på reklameskole, men som fant ut at det var artigere å jobbe i butikk. Det ble sju år på Ultra i Trondheim, før hun flyttet heim.

– Hva fascinerer deg med å drive butikk?
– Folk. Det er sosialt. Jeg liker å jobbe med folk, og er vant med det. Jeg tror ikke jeg ville trivdes alene  på et kontor. Jeg har gått i føttene på farfar og farmor, og mamma og pappa, så det var naturlig å velge den retningen, sier Lise.

– Har du følt noe press?
– Aldri. Jeg tror ikke de hadde sagt noe, om jeg hadde valgt noe annet. Det blir en livsstil, og ikke så mye fritid. Så en må like å holde på med dette. Det er sikkert en fordel å være født inn i det, for da vet jeg hva jeg går til, sier hun.

– Tror du det blir 75 nye år for butikken?
– Ja, det tror jeg. Det må være butikk her, sier Lise Sørgaard – for tiden i barselpermisjon med to måneder gamle Truls.

Og lørdag er det altså stor feiring av 75-årsdagen for butikken på Lauvsnes.