Gården rasert av storbrannen

Harald Jacobsen ser nedbrente bygninger og forvridd jern hvor hen han snur seg på gårdstunet. Han og kona Turid mistet åtte gårdsbygninger – og med dem verdifulle gjenstander fra flere generasjoners virke på Hasvåg.

– Jeg er en sindig mann. Det som har skjedd er ikke noe å gjøre noe med. Men det er mye som er tungt å miste – som er borte for alltid, sier Harald.

Ekteparet har bolighuset sitt litt unna gården, og det berget. Men de mistet åtte av bygningene på gården.

Det er vanskelig å sette ord på tapet. Slekta har alltid vært flink til å ta vare på sin historie og samle og bevare fine gjenstander som forteller en historie om forfedrenes arbeid og liv. Nå finnes det ikke lenger.

Uforberedt
Da brannen startet mandag, gikk det ikke lang tid før ekteparet Jacobsen ble evakuert. De så det orange lyset over fjellet før de forlot huset.

– Vi forberedte oss ikke på at noe skulle brenne ned, sier de.

Harald tok med seg lommeboka og varmekjededressen da han dro. Tanken på at husene skulle være i fare, var ganske fjern.

Det var en påkjenning å være evakuert og få nyheter om tilstanden i heimgrenda uten å kunne dra dit og se det selv.

– Først fikk vi vite at det ikke sto igjen noe i hele Hasvåg.

Tung beskjed
Det var så voldsom varme i grenda at man trodde alle hus ville gå med. Det skulle gå ett og et halvt døgn før Harald og Turid fikk vite hva som sto igjen av heimgården.

– Det var under kommunens informasjonsmøte onsdag vi fikk vite hva som hadde skjedd. De hadde kart og oversikt over hvilke hus som sto og hvilke som var borte, forteller de.

Alle bygningene med kryss over,  er borte. I tillegg er et naust utenfor bildekanten til venstrer brent helt ned. Av totalt 64 bygninger som gikk tapt i storbrannen, har altså Turid og Harald mistet åtte.

Alle bygningene med kryss over, er borte. I tillegg er et naust utenfor bildekanten til venstre brent helt ned. Av totalt 64 bygninger som gikk tapt i storbrannen, har altså Turid og Harald mistet åtte.

Det var en tung beskjed å få, selv om de er veldig glade for de husene som står igjen.

Nesten alt er borte på gården. Heldigvis berget bolighuset, to fritidshus og brygga.

Uerstattelig
Det er hardt for ekteparet å se igjen gården. Den er ikke til å kjenne igjen. Der det tidligere var et tun fullt av forskjellige bygninger, er det bare aske tilbake.

Uerstattelige minner fra flere generasjoners gårdsdrift er borte. Mens vi som bor i enebolig har de fleste minnene i bolighuset, var mange bygninger på gården fulle av klenodier og minner fra flere generasjoner tilbake i tid.

- Det som har skjedd, får vi ikke gjort noe med. Men det er tungt, sier Harald Jacobsen og kona Turid.

– Det som har skjedd, får vi ikke gjort noe med. Men det er tungt, sier Harald Jacobsen og kona Turid.

Gamle trebåter borte
Harald forteller at det var seks gamle, fine robåter i det store naustet. Haralds bestefar og far rodde fiske med noen av båtene som gikk tapt. Blant båtene var en seksring, en skottkjeiping, en bindaling og en firing. To hadde full seilrigg.  

I stabburet var det fullt av gamle redskaper og ting fra husholdet flere generasjoner tilbake.

– Her var det mange uerstattelige ting. Ei vugge som sto der ble brukt av bestefar på 1800-tallet, sier Harald. 

Sommerfjøset var rundt 100 år gammelt. Det finnes ikke lenger.  Der var det lagret mange gamle hesteredskaper. Listen over minner som var tatt vare på og nå er borte, er uendelig lang.

Et gammelt fjøs litt lenger unna tunet er borte. Også det store vinkelfjøset, som inntil for fem år siden var fylt med melkekyr og som fremdeles hadde full innredning for melking og moderne fôrhåndtering, er en saga blott. Tilbake ligger forvridde jernskinner og vitner om en helt enorm varme.

Garasjen på 200 kvadrat som var full av gravemaskiner, traktorer og verktøy er brent ned til grunnen. Harald har i alle år drevet som entreprenør ved siden av gårdsdrifta, og nå har han ikke en traktor igjen.

Saga med det gamle sagverket Haralds far kjøpte, er borte. Her ble materialer og ved lagra.

Denne maskina i snekkerverkstedet ble montert før strømmen kom til Hasvåg. Den ble drevet av en egen motor. Her i snekkerhuset har Harald hatt mange timer. Alle vinduer og dører har han arbeidet selv.

Denne maskina i snekkerverkstedet ble montert før strømmen kom til Hasvåg. Den ble drevet av en egen motor. Her i snekkerstua har Harald hatt mange timer. Alle vinduer og dører har han arbeidet selv.

Neppe mer snekkerverksted
Noe av det verste for Harald er at snekkerverkstedet ble flammenes rov. Her har han laget vinduer og dører helt siden før grenda fikk strøm tidlig på 60-tallet. Det er ikke få timer han har tilbrakt ved arbeidsbenken her.

– Men det blir vel neppe snekkerstu igjen, sier Harald og gir uttrykk for at det er veldig tungt å tenke på.

Harald har hele sitt liv vært selvhjulpen og laget det han har trengt. Alle vinduer til huset laget han selv. Dører ble produsert. Var det noe som kunne lages ble det gjort selv.

– Nå har jeg ikke noe utstyr. Alt gikk med.

Et under
Det er nesten som et under at de to fritidsboligene på tunet står urørt. Her har to av barna til ekteparet samt søstera til Harald sin ferieidyll. På utrolig vis har flammene spart de to husene som står nær driftsbygningene som gikk opp i flammer.

Flammene har hoppet inn på plenen og laget brennemerker rundt en busk for så å forsvinne igjen. Det har brent nært huset, men likevel gått forbi. Det store fjøset må ha brent med voldsom intensitet. Likevel har de to husene berget.

Vemodig
Harald har ikke klare planer om hva framtida bringer når det gjelder oppbygging. Det er for tidlig ennå. Det må diskuteres med neste generasjon før noe gjøres.

– Det er veldig vemodig. Det er hardt. Men jeg må ta det med fatning, sier han og ser ut over gårdstunet som er helt ubegripelig forandret.