Møtte sin søster for første gang

ENDELIG HELG: Raymond Johansen (48) vokste opp uten å vite hvem faren var. I voksen alder fikk han vite at han hadde tre halvsøsken, og før jul fikk han møte sin søster Connie (47) for første gang.

– Det var litt spesielt. Men etter fem minutter, kjentes det ut som at vi hadde kjent hverandre hele livet, sier Raymond Johansen fra Lauvsnes.

Kanskje har de møttes før, kanskje ikke.

For da Raymond vokste opp på Frøya, var faren på besøk med sin nye familie på heimplassen sin. Da visste ikke Raymond at dette var faren. Men alle andre visste det.

Først da Raymond var 25 år, fikk han vite hvem som var faren – og det på en svært brutal måte.

Christina på sporet
Historien om hvordan Raymond og hans søsken vokste opp på hver sin kant av landet, kunne gjerne vært en episode i «Tore på sporet».

Inspirert av programmet startet dattera Christina litt detektivarbeid og fant Raymonds søster i Egersund. Christina tok da kontakt med Connie Gjeldseth og de avtalte å møtes i Trondheim i mai 2012.

Raymond ser i et gammelt album, med bilder fra oppveksten på Frøya.

Raymond ser i et gammelt album, med bilder fra oppveksten på Frøya.

Christina fortalt Raymond om møtet og Connie ville gjerne opprette kontakt med den nye broren sin. Løsningen ble da Facebook. Høsten 2013 fikk Raymond en forespørsel om han ville ha besøk av Connie, og helga 5. – 6. desember ble avtalt. Sammen med Connie kom også en felles tante som Raymond hadde møtt bare en gang de siste 30 åra.

– Hvordan var det å treffes?
– Det er vanskelig å sette ord på. 47 år er et langt liv for mange, men vi har forhåpentlig mange år foran oss hvor vi kan ta igjen noe av det forsømte. Men jeg må innrømme at jeg sov dårlig nettene før hun kom, sier Raymond, som er svært glad for at Christina tok kontakt med søstera.

Helga gikk fort. De fikk pratet masse, gikk turer, og Raymond vartet opp med rype og det beste sjøen kan by på.

– Det ble ei skikkelig koselig helg, sier Raymond, som også fikk heim både dattera Christina som bor i Stjørdal, og sønnen Christian som går på Val videregående skole.  

– Hvorfor tok det så lang tid før dere møttes?
– Det var noe nytt og fremmed. Jeg ville ikke stille noen spørsmål, var nok redd for svaret. Det kunne jo være at de ikke ville ha kontakt. Dessuten hadde jeg familie og omgangskrets, og hadde det greit. Men etter at jeg fikk vite at jeg hadde søsken, har det jo ligget i bakhodet. Der er sånt du ikke glemmer.

Oppvekst hos besteforeldrene
Raymond Johansen vokste opp uten å vite hvem som var faren. Han forteller at mens mora var gravid, flyttet faren til Egersund og stiftet ny familie der.

Raymond feirer 17. mai ved skolen på Frøya. Her er han neppe mer enn 3-4 år gammel. (Foto: Privat)

Raymond feirer 17. mai ved skolen på Frøya. Her er han neppe mer enn 3-4 år gammel. (Foto: Privat)

Da Raymond var liten, flyttet mora til Oslo. Det var dårlig om arbeid på Frøya, og gutten ble igjen hos sine besteforeldre.

– Jeg hadde en fin oppvekst. Besteforeldrene var snille, ja helt enestående. Jeg var med bestefar på sjøen og fisket, og det var nok der jeg fikk interessen for fiske.

Raymond bodde hos sine besteforeldre til han var åtte år gammel. Da flyttet mora til Trondheim med en ny mann, og Raymond flyttet sammen med dem og vokste opp med mor, stefar og to søsken.

«Alle» visste
– I alle år var det aldri noen som sa noe, eller missnakket seg. Folk på Frøya visste hvem som var faren min. Det verste var kanskje at han som visste jeg var hans sønn, aldri tok kontakt, sier Raymond.

Faren var opprinnelig fra samme sted, og heller ikke de som senere viste seg å være farmor og farfar, sa noe til gutten. Raymond var ofte på Frøya i helger og ferier, og hadde kompiser i nabolaget, men det var ingen som sa noe.

Etter noen år bygde faren hytte ikke langt fra Raymonds heimplass. Men fortsatt var farskapet en godt bevart hemmelighet på Frøya.

Da Raymond var 25 år, fikk kona Ingrid Ø. Johansen en telefon fra noen bekjente med beskjed om at dødsannonsen til Raymonds far var å lese på trykk i Adresseavisen.

– Det var helt uvirkelig. Sånt skal ikke være lov. Hadde noen sagt noe, kunne jeg ha tatt kontakt. I det minste burde jeg ha fått vite det da jeg var 18 og myndig, sier Raymond.

Ikke bitter
– Er du bitter i dag?
– Nei, bitter er jeg ikke, men det er ting jeg tenker på. Det gagner ingen å være bitter. Det bare ødelegger deg. Men dette er ting som blir liggende – et sår som aldri gror helt, sier han.

Raymond ser utover sjøen fra huset på Lauvsnes. Han flyttet til Flatanger da han var 20 år og begynte på fiskebåt, senere ble det Bjørøya fiskeoppdrett.

Raymond ser utover sjøen fra huset på Lauvsnes. Han flyttet til Flatanger da han var 20 år og begynte på fiskebåt, senere ble det Bjørøya fiskeoppdrett.

– Har du fått noen forklaring på hvorfor de holdt det hemmelig for deg, hvem som var faren din?
– Nei, de ville ikke ha noe snakk om det. Det var ikke enkelt for dem heller, men det rettferdiggjør ikke alt, sier Raymond.

Siden han fikk se dødsannonsen, har han visst at han hadde tre halvsøsken på Sørlandet. Men det skulle altså gå mange år før de møttes som søsken.

Ny slekt
Raymond håper også å treffe de andre søsknene, men tar ett steg om gangen. Først skal han bli godt kjent med Connie, og hun har barn på samme alder som Raymonds egne. Dermed får også barna nye søskenbarn.

– Hva er planen framover?
– Hvis det ordner seg med hundepass, drar Christina, Christian og jeg til Thailand. Connie og mannen har nemlig hus der og bor der tre måneder om vinteren. De har invitert oss, og det ligger an til en tur dit, sier Raymond.