Oves hyllest til Flatanger

Ove Stamnes har skrevet et dikt til ære for sitt kjære Flatanger. Selv bor han på Bangsund, men lengter tilbake til heimbygda.

– Jeg er hundre prosent patriot. Når folk spør hvor jeg kommer fra, sier jeg Flatanger. Jeg bor på Bangsund, men er og blir flatangring. Det skal mer enn Roundup til for å brenne av røttene mine, sier Ove Stamnes (46).

Diktet skrev han i januar, og inspirasjonen fikk han av den nye Facebook-sida med gamle bilder fra Flatanger. Han ønsket selv å bidra med noe ekstraordinært på sida.

– Jeg har fått svært mange gode tilbakemeldinger etter at diktet ble lagt ut. Mange sier det er super reklame for kommunen. Jeg tenkte ikke på det, men skrev fra mitt hjertes dyp, sier Ove Stamnes.

– Har du tenkt på å flytte tilbake?
– Jo mange ganger. Men da kona fikk fast jobb i Namsos, ble det lagt på is.

Ove har ikke bodd fast i Flatanger siden 1985, men har jobbet på Nesset Fiskemottak i perioder. Da har han delvis pendlet, og delvis bodd her i ukedagene.

Han har skuffene fulle av dikt, og har også skrevet mye til revygruppa på Bangsund. Blant annet skrev han Bangsundvisa, som ble framført på revyen i 1995.

– Det hadde vært artig å få satt melodi til Flatanger-diktet også. Jeg har en kompis i byen som kanskje skal hjelpe meg med det, sier Ove Stamnes.

For mange er han kjent som historieforteller, og har i mange år reist rundt med et enmannsshow – en mobil utgave av Rorbua. Da går han under navnet Lygarn’n.

– Men du lyger ikke når du skriver om Flatanger?
– Nei, det er ikke løgn. Hvert eneste ord komme fra mitt hjertes dyp, sier Ove Stamnes, som gjerne deler diktet med Flatangernytts lesere:


Mitt Elskede Flatanger

Midt mellom øyer, holmer og skjær,
vil æ vis dæ paradiset som e der.
Ja for innom storfolla som glæfse,
… å regne som rundt dæ drefse.
Trange sund, lune vik, bit for bit,
ja vil du sjå det må du komma hit.

Midt på en holme, midt i karrig jord,
ja det utrulig kolles folket mett bor.
Så ubeskrivelig vakkert æ sei det itj alein,
Vi sei det all vi som elske sjø å fjærastein.
Sjøl stormen har sin sjarm her ja ut’n tvil,
Få opplev orntlig uvær i ekte Flatangerstil.

Vi har begge sian når det snakkes om vær,
for Flatangersommer mellom holmer skjær.
Kan ikke forklares, det fins itj så vakre ord,
Ja herre e ut’n tvil det vakraste sted på jord.
I stan ferr å fertæl dæ, e det likar å få vis,
koffer Flatanger e mett elskede paradis.

                                      Ove Stamnes