Ikke desto mindre interessant blir det når en har bodd i Nærøy og Vikna i 11 år og sett hvordan integrasjonen av disse kommunene har blitt, og da særlig næringsutviklingen og den økonomiske utviklingen som har funnet sted i disse kommunene. En må ikke undervurdere betydningen av nettopp samferdsel og kommunikasjon innenfor egen kommunegrense.

Flatanger har valgt å stå på «egne» bein, framfor å delta i kommunereformen. Årsaken til det må jo være at befolkningen ser styrken i å stå for seg selv, fremfor å bli en del av en større enhet.

Hvorfor synes flertallet av Flatangers innbyggere at vi står sterkest alene? Det i seg selv innbyr til refleksjon og ettertanke. Men det kan påstås at næringslivets utvikling i Flatanger er sterkere enn i mange av våre nabokommuner. Dette i seg selv er en fordel og nærmest en gave som er gitt oss i form av vår geografiske beliggenhet og de muligheter som er grepet fram til i dag.  Dette kan selvfølgelig i høyeste grad også utvikles videre i framtida.

Kommunegrenser fra robåtens tid

Flatangers kommunegrenser bærer preg av at linjene ble trukket opp en tid da robåt var framkomstmiddel. For ikke lenge siden måtte mange i Flatanger til og med i båt for å komme seg til kirkegården. I dag er livet noe ganske annet enn bare for få tiår siden, men det endrer ikke det faktum at Flatanger fortsatt er delt i to. Og at det med dette i store deler av kommunen etter hvert ikke er livsgrunnlag lengre.

I senter ligger Lauvsnes med tilliggende tettsteder, som har hatt sin positive utvikling særlig senere år. I søndre og nordre del er ikke historien den samme. Dette betyr ikke at disse stedene ikke har potensial. Dette er først og fremst en konsekvens av den moderne samfunnsformen. I bygder av en begrenset størrelse er det godt kjent at livet sakte ebber ut. Og hva godt tjener vår kommune på det? Skal Flatanger i framtida kun bestå av kommunens senter?

Som tidligere beboer i både Nærøy og Vikna er det ikke særlig vanskelig å ha et slags sammenligningsgrunnlag. For å forenkle det hele, hva hadde Nærøysundet vært uten brua som knytter det hele sammen? Hva hadde for eksempel Marøya vært i dag uten nærøysundbrua? Det tok flere tiår, men faktum er at i dag så foregår hovedtyngden av næringsutvikling i nye Nærøysund kommune på motsatt side av Rørvik. Det er nok flere årsaker til dette, men tilgjengelig areal, samt areal av mest mulig korrekt plassering og kvalitet er nok en del av årsakene.

Mangel på næringsareal

Noe av de samme utfordringene kan en hevde Flatanger også er i ferd med å havne i; Hovedarealet i Flatangers senter er i ferd med å bygges ned. For ikke lenge siden var det medieoppslag der det var påpekt at det allerede nå er utfordrende å finne tilgjengelig boligareal. Flatanger er så mye mer enn Lauvsnes!

Storlavika og Øra industriområder er i dag nedbygd, og videre utvikling av disse arealene begrenser seg selv topografisk i disse områdene. Særlig vennlig adkomst til skipsleia er det heller ikke. Spesielt for større fartøy.

Integreres norddelen av kommunen løser arealproblemene seg selv. Det høres fjernt ut i dag. Og fjernt er det, all den tid Sitter og Utvorda er Flatangers utkant framfor å bli en del av Flatangers senter.

Et av hovedpoengene mine i dette innlegget er å påpeke utviklingsmulighetene Flatanger har framover i tid. Og helst tiår fram i tid. Flatangers utvikling i et større perspektiv er i dag begrenset arealmessig og effektivitetsmessig all den tid kommunen er sperret av med fjordene våre. All utvikling kan- og må ikke foregå som en biologisk produksjon i havet. Flatanger må bli mer robust enn som så.

Til det kreves det areal på land, god kommunikasjon via land, lett adkomst til/fra skipsleia, og en best mulig integrasjon av menneskelige ressurser.

Ingenting av dette vil noen gang bli gitt en mulighet uten veiforbindelse Sitter-Lauvsnes.

Kommunen peker på de samfunnsøkonomiske besparelsene som større enn utgiftene ved utbyggingen, altså med dagens realiteter. Da kan en selv fantasere om besparelsene som ligger fram i tid, og for ikke å snakke om alle besparelser det vanskelig kan regnes på.

Ikke "vi" og "dere"

Dette må ikke bli en debatt der beboere på Lauvsnes ikke ønsker vei mellom Utvorda-området og sin egen bygd. Dette er ikke «vi» og «dere». Dette handler nettopp om så utrolig mye mer. Vi er et felles samfunn som fram til i dag har vært så geografisk delt at Flatanger som begrep ofte er begrenset til selve Lauvsnes.

For mange i kommunen vil veiforbindelsen over natta snu opp ned på livene til enkeltmennesker og familier, for alle som ikke er direkte berørt kan vi med selvtilfredshet og god samvittighet vite at vi har vært med på å gi Flatanger en ny sjanse.

Sier vi nei til denne fantastiske muligheten for kommunens framtid nå, så er på mange måter skjebnen beseglet for store deler av Flatanger. Utkantene vil da fortsette å svinne hen.

Jeg er sikker på at våre folkevalgte, og kommuneadministrasjonen evner å løfte blikket og se både de umiddelbare effektene, men også mulighetene for framtida vi i dag vanskelig kan se for oss. Det kan og vil ta år før vi i Flatanger anser denne forbindelsen som selve knutepunktet i kommunen, men det er all sannsynlighet for at det vil skje. Bare kommune og næringsliv jobber tett sammen for tilrettelegging og utvikling så vil alt være på plass for at ikke bare brua kan nedbetales på et komfortabelt vis, men også vise seg å bli den viktigste enkeltbeslutningen i kommunens historie.

Hilsen en av få øyboere i Flatanger som uansett benytter båt til både Lauvsnes og Utvorda.

Alexander Hartvikøy