Høyere vannstand og stormflo hvert år i stedet for hvert 200. år. Det er framtidscenariet for Flatanger om 80 år. Her fra nyttårsstormen i 2016.

Varmere, våtere og oftere stormflo i år 2100

  • Nesten like varmt i Flatanger som i Danmark i dag
  • Høyere sjøtemperatur skaper problemer for oppdrett
  • Vannstanden øker, stormflo hvert år


Dette er framtidsbildet som tegnes av Flatanger i år 2100.

NRK har innhentet tall og informasjon fra en rekke kilder, og satt disse sammen i en presentasjon og beskrivelse av konsekvensene i ver enkelt kommune.

For Flatanger vil klimaendringene få store virkninger i 2100 - altså om 80 år - om vi ikke tar grep for å redusere utslipp og stoppe endringene.

Her finner du NRKs oversikt over klimaendringene i Flatanger

For Flatanger vil klimaendringene ifølge NRK føre til:

  • 2,4 grader varmere
  • 9 flere dager med regn
  • Mer styrtregn, de kraftigste regnskyllene blir 50 prosent kraftigere
  • Havnivået vil øke med 13 centimeter, men myndighetene tar høyde for en økning på 59 centimeter
  • En 200-års stormflo vil treffe Flatanger en gang pr år
  • Mindre snø
  • Tidligere vår, vil starte 12. februar
  • Skogen blir tettere og brer seg utover
  • Mer flått og flere angrep av barkebiller
  • Høyere sjøtemperaturer gir dårligere vekst og mer sykdom for oppdrettslaks
- Alt i alt viser tallene at innbyggerne i Flatanger kommer ganske heldig ut av klimaendringene i forhold til resten av landet. Hvis vi sorterer alle kommunene fra minst til størst endring, ser vi at temperaturøkningen i Flatanger blir midt på treet, skriver NRK.
Middels utslipp
Tallene er basert på middels store klimautslipp. Forskernes verste scenarioer innebærer enda høyere temperaturer og vannstand, blant annet.

Men hvordan klimaet skal utvikle seg, avhenger av tiltakene som settes inn og hvordan utviklingen blir i årene framover.
Ledende forskere
NRKs tall stammer fra et unikt kartleggingsarbeid, der NRK har fått hjelp av ledende forskere innenfor ulike felt.

Noen av institusjonene som har bidratt er:
Norsk klimaservicesenter, Meteorologisk institutt, Kartverket, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk institutt for bioøkonomi, Norsk institutt for naturforskning, Havforskningsinstituttet, Vestlandsforskning, Norsk senter for bærekraftig tilpasning, Statistisk sentralbyrå, Universitetet i Bergen og en rekke enkeltforskere, både i Norge og i utlandet.