Mulighetsstudien var lagt med som referatsak til kommunestyret, og Flatangernytt presenterte studien og de dataanimerte bildene i forkant av møtet.
Det førte til at politikerne fikk lagt fire brev foran seg på bordet under torsdagens møte. Ett var undertegnet eierne av seks hytter i Granvika hyttefelt, som hadde sterke innvendinger mot planene. Grunneierne Arne Walvik og Olav Strøm protesterte også, sistnevnte fordi noen av de foreslåtte boligene var lagt på hans eiendom - uten at han var blitt kontaktet i forkant.Behov for nytt industriområde
Ordfører Olav Jørgen Bjørkås (Sp) sa at bakgrunnen for mulighetsstudien var et vedtak i kommunestyret om å satse på et nytt industriområde, Storlavika 2. Næringsforumet har påpekt at dette er viktig for Flatanger. Storlavika 2 er tenkt vest for dagens industriområde i Storlavika, bortenfor hytteområdet som vil bli liggende mellom de to industriområdene. Bjørkås opplyste at det er fire grunneiere som eier området i fellesskap. Som et ledd i forhandlingene ønsket grunneierne at potensialet for hele området ble vurdert før det ble fastsatt en pris. - For å se potensialet i hele området, må vi se hva vi kan regulere inn. I samarbeid med grunneierne engasjerte vi HD Plan & Arkitektur til å lage en mulighetsstudie, sa han. Ordføreren sa at når man skal starte en slik prosess, må man starte et sted. Da kan det komme innspill om at noen syns de ikke er blitt hørt. Grunneierne som eier arealet, er de som har mulighet til å spille inn at de vil bruke det til noe annet. Kommunen kan starte regulering av næringsarealet som er avsatt i arealplanen. Men for de andre områdene, må grunneierne være med om det skal bli noe av planene.Mange spørsmål
Turid Kjendlie (SV) hadde flere spørsmål til ordføreren. Hun spurte hvem som ar initiert og hvem som betaler for mulighetsstudien. - Hvem eier arealet? Slik det ser ut av brevene, er det flere enn dem som har vært med i første runde. Hvilken rolle har ordføreren? Jeg er forundret over behovsanalyser som gjøres. Vi har allerede mange bolig- og fritidstomter som ikke er bebygd, sa hun. Øivind Strøm (Sp) mente det var viktig å løfte blikket. En mulighetsstudie er å se langt inn i framtida, og ikke noe som skal realiseres i morgen. - Det er snart ikke så mange boligtomter igjen på Lauvsnes, så det er viktig å tenke over om det er andre områder hvor det kan bygges boliger, sa han. Han registrerte at det er tildels sterk motstand fra grunneierne. - Hvis det er sterk motstand, må vi se på andre områder der grunneierne er mer framoverlent, sa Strøm. Anne Elisabeth Skjørholm (Ap) sa at om det ble stilt spørsmål om planene, var det ikke for å framstå som fiendtlig til næringsutvikling, men for å se hvordan prosessen har foregått. Hun ville vite mer om hva slags næringsliv som fremmer behov, og hvilke prioriteringer som blir gjort. Det var sagt i hovedutvalget ut flytting av steinbruddet dit kunne være aktuelt. Skjørholm spurte også om planen om å fylle ut mot Flatholmen var skrinlagt. Ingeborg Kristiansen (SV) var opptatt av hvordan kommunen presenterer nye planer. - Her får dere motstand. Det hadde kanskje vært lurt å få de involverte i tale før planene ble lagt fram. Når Øivind Strøm sier at da må vi finne en annen plass - det er ikke sånn det skal fungere. Nå føler noen seg overkjørt, og da er det en dårlig start på et godt prosjekt. Vi må være forsiktig med hvordan vi møter, formidler og informerer når vi har tenkt noe nytt.- Et tidlig stadium
Ordføreren sa at det hadde blitt gjort en feil hvis det var lagt tomter på eiendommen til en femte grunneier, Olav Strøm. - Vi er på et veldig tidlig stadium. Det er grunneiernes rett å ønske å bruke arealet til noe annet. Han sa at Flatanger kommune har kostet studien. Når kommunen ønsker nytt næringsareal, og det er vedtatt i arealplan og strategisk næringsplan, er det ordførerens oppgave å jobbe for dette, påpekte han. - Jeg skulle heller vært kritisert for at det har tatt for lang tid, sa Bjørkås. Om utfylling til Flatholmen sa han at dette var skrinlagt på grunn av store konsekvenser og stor motstand. - Hvem skal man spørre først og hvem nummer to, er kjempevanskelig i slike saker. Vi har prøvd å legge ut så tidlig som mulig. Grunneierne måtte få det først, deretter ble det lagt ut som referat til politikerne. Da det kom ut i Flatangernytt, ble det en offentlig sak. - Jeg syns dette var en bra måte å gjøre det på. Jeg kan ikke gå ut til hytteeierne før grunneierne og politikeren har fått vite det. Jeg skal være ydmyk og ta sjølkritikk, men her syns jeg rekkefølgen er riktig og slik den skal være. Så får vi ta debatten om hva som skal være innholdet i reguleringsplanen når grunneierne har sagt sitt, sa Bjørkås.
Her er det nye industriområdet, slik det er skissert i mulighetsstudien, som også omfatter rorbuer, fortetting i Leite og hyttefelt og et nytt boligområde. (Bilde: HD Plan & Arkitektur)
- Les mer og se flere bilder: Spenstige planer for industri og boliger
